Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
35 Cards in this Set
- Front
- Back
- 3rd side (hint)
|
Hva er genetikk? |
Handler om gener og hvordan de går i arv fra en generasjon til neste generasjon. Overføring av gener skjer gjennom det genetiske materielle vårt- DNA-et |
|
|
|
Hva er DNA? |
DNA er arvestoffet i cellene våre. Alle levende organismer har DNA. DNA koder hvilke protein som skal lages. |
|
|
|
Hva gjør DNA? |
DNA inneholder oppskriften for hvordan vi ser ut og hvilke egenskaper vi har eks.blodtype. DNA lager informasjon om genene og hvordan et levende system skal funke |
|
|
|
Hva er Arvestoff? |
DNA er arvestoffet. |
|
|
|
Hvilke egenskaper og funksjoner har arvestoffet i cellen? |
- De styrer utviklingen og aktiviteten til en celle. - De kopierer seg selv når cellene deles - De inneholder all info som trengs for at organismen skal kunne utvikle seg og fungere. |
|
|
|
Hvordan er DNA-molekylen bygd opp? |
DNA-molekylet består av deokyribose, en fosfatgruppe og 4 nitrogenbaser. Rekkefølgen av basene er den genetiske koden.
DNA-molekylet består to lange tråder med annenthver sukker og fosfat molekyl. Til hvert sukkemolekyl er det festet Nitrogen baser (A,T,C,G) mellom Basene i hvert trinn er det hydrogen binninger, som holder trådene sammen. DNA tråden er vridd til en sirkel heliks og viklet sammen til kromosomer. |
Sukker, fosfat, nitrogenbaser, hydrogenbinninger= kromosomer. |
|
|
Hvilke nitrogenbaser er DNA-et bygt opp av? |
I DNA-et finnes det 4 ulike type nitrogenbaser: - Adenin (A) -Tymin (T) -Guanin (G) -Cytosin(C) Nitrogenbasene er bundet sammen to og to med hydrogenbindinger. |
|
|
|
Hva er ett Gen? |
Gen er et lite stykke av DNA-et og er oppskriften på et bestemt protein. Det gir oss egenskapene vi har.
Er Gen er en avgrenset del av DNA-molekylet og inneholder infoen som trengs for å lage protein. |
|
|
|
Hva er Triplett? |
Triplett er en rekke med tre baser på den ene DNA-tråden som svarer til en bestemt aminosyre. (Tre og tre nitrogenbaser koder for en aminosyre, den genetiske koden) |
|
|
|
Hvordan blir proteiner dannet? |
Proteiner blir dannet gjennom en oppskrift fra DNA-et( Protein syntesen) Som sørger for at det lages nye proteiner i cellene. Ulike aminosyrer settes sammen til en kjede, i en bestem rekkefølge etter oppskriften fra genene. |
Dna har koder for alle proteiner, Proteiner består av aminosyrer. |
|
|
Hvordan blir Protein dannet? |
-Først lages det en kopi av et gen i cellen -m-RNA- kopien sendes ut i cytoplasmaet -Aminosyrene bindes til et transportmolekyl, t-RNA -t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass |
|
|
|
Hvordan kopierer DNA-et seg? |
Først lages det en kopi av et gen i cellen. m-RNA kopien sendes ut i cytoplasmaet. Aminosyrene bindes til et transportmolekyl (t-RNA) t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass. |
|
|
|
Celledeling |
Alle cellene i kroppen kommer fra det sammen befruktede egget, med det samme arvestoffet. Det blir laget nøyaktige kopier av arvestoffet når cellene deles. Dette gir mange kombinasjons muligheter, utbytting av DNA gir stor genetisk variasjon.
Kromosomene i vanlige celler er to og to nesten like kromosompar. 1 stammer fra morens eggcelle og en fra farens sædcelle.
|
|
|
|
Mitose og meiose |
Vanlig celledeling=mitose ( en nøyaktig kopi av cellene med samme antall kromosom som morscellen)
Reduksjonsdeling/kjønnsdeling= meiose (23 kromosomer fra mor og 23 fra far)
|
|
|
|
Hva var Gregor Mendel? |
Gregor Mendel (1822-1882) Oppdaget arveloven og gjorde krysningsforsøk med erteplanter. Han undersøkte arvelige egenskaper hos erteplanter og dere på med systematiske krysningsforsøk og så på hvordan egenskaper ble overført fra en generasjon til den neste.
|
|
|
|
Hva var Gregor Mendel? |
Gregor Mendel (1822-1882) Oppdaget arveloven og gjorde krysningsforsøk med erteplanter. Han undersøkte arvelige egenskaper hos erteplanter og dere på med systematiske krysningsforsøk og så på hvordan egenskaper ble overført fra en generasjon til den neste.
|
|
|
|
Hva gjorde Gregor Mendel? |
Han undersøkte hvordan fargen på blomsten gikk i arv til neste generasjon. Blomsterfargen ble bestemt av et genpar. (Ll,LL,ll) |
|
|
|
Hva er Homozygot? |
Dersom genene på kromosomparet har like utgaver ( at begge gir samme farge) sier vi at genparet er Homozygot. (LL, ll) |
|
|
|
Hva er heterozygot |
Dersom genene på kromosomparet er ulike (at genutgavene koder for hver sin farge) sier vi at genparet er heterozygot. (Ll) |
|
|
|
Kromosompar |
To og to kromosomer danner et kromosompar. Og finnes i cellekjernen. Du arver et kromosom fra din mor og et fra din far. |
|
|
|
Gen |
Avgrenset del av DNA-molekylet som inneholder oppskriften på et bestemt protein. Ca.2% av arvestoffet vårt. |
|
|
|
Gen |
Avgrenset del av DNA-molekylet som inneholder oppskriften på et bestemt protein. Ca.2% av arvestoffet vårt. |
|
|
|
Genpar |
Kromosomer er like, ved at de har gener som koder forde samme egenskapene på samme sted på genet. Disse to utgavene på genet kaller vi genpar. |
|
|
|
Genutgave |
Et gen kan komme i flere varianter. De gir variasjon i samme egenskap. Vi haller det genutgaver. (Dominant/recessive) |
|
|
|
Genutgave |
Et gen kan komme i flere varianter. De gir variasjon i samme egenskap. Vi haller det genutgaver. (Dominant/recessive) |
|
|
|
Genotype |
De genene et individ har, kaller vi individets genotype (genutgave) eks. BB,Bb eller bb. |
|
|
|
Genutgave |
Et gen kan komme i flere varianter. De gir variasjon i samme egenskap. Vi haller det genutgaver. (Dominant/recessive) |
|
|
|
Genotype |
De genene et individ har, kaller vi individets genotype (genutgave) eks. BB,Bb eller bb. |
|
|
|
Fenotype |
Det utseende eller den egenskapen genet gir, kaller vi individets fenotype (egenskap) eks. Brune øyne eller blå øyne. |
|
|
|
Homozygot |
Dersom genene på kromosomparet har like utgaver (at begge genutgavene gir samme farge) er genparet Homozygot. (TT eller tt) |
|
|
|
Heterozygot |
Er genene forskjellige i et genpar, er individet heterozygot (Tt) |
|
|
|
Dominant arv |
Dominant genutgave= gir en egenskap som kommer til utrykk i individet. Dominerer over et recessivt gen for samme egenskap. Stor D. |
|
|
|
Recessive arv |
Recessive genutgave= er er vikende gen i forhold til et dominant gen. Vil bare komme til utrykk sammen med et annet recessivt gen. Liten r |
|
|
|
Recessive arv |
Recessive genutgave= er er vikende gen i forhold til et dominant gen. Vil bare komme til utrykk sammen med et annet recessivt gen. Liten r. |
|
|
|
Mendles krysningsforsøk med erteplanter. |
Mendel undersøkte hvordan fargen på blomsten gikk i arv til neste generasjon. Blomsterfargen er bestemt av et genpar. Ene utgaven gir lilla blomst og andre gir hvit blomst. Dersom genene på kromosomparet har lik utgave (LL,ll) er genparet Homozygot. Og om genparet har forskjellig utgave (Ll) blir genparet heterozygot. Når Mendel krysset erteplantene med lilla blomst og hvit blomst hadde avkommet altids lilla blomster farge. Lilla blomst var Dominant over den hvite recessive. |
|
