Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
62 Cards in this Set
- Front
- Back
- 3rd side (hint)
|
Sentrale filosofer i opplysningstida |
- Voltaire (Frankrike) - Montesquieu (Frankrike) - Rousseau (Frankrike) - John Locke (England)
|
|
|
|
Sentrale tanker i opplysningstida |
- Alle mennesker har en fornuft - Likeverdighet og menneskerettigheter - Frihet - Ytringsfrihet - Folkesuvereniteten - Maktfordelingsprinsippet |
|
|
|
Folkesuverenitet |
Folket velger hvem som styrer, i gjengjeld følger folket reglene politikerne lager. Dersom politikerne ikke holder det de lovet kan de bli sparket.
|
|
|
|
Maktfordelingsprinsippet |
|
|
|
|
Når skjedde den industrielle revolusjonen? |
På midten av 1700-tallet |
|
|
|
Hvor skjedde den industrielle revolusjonen? |
Storbritannia (også vest-Europa og nord-Amerika) |
|
|
|
Hvorfor skjedde den industrielle revolusjonen i Storbritannia? |
- Rikeste landet på 1700-tallet - mest kapitalistiske - Rik tilgang på kull og jern - Det hadde allerede skjedd en efektivisering av jordbruket - Allerede en stor tekstilindustri - Tok i mot et stort antall innvandrere - Et åpent samfunn - Lenge drevet med handel - Laugsvesenet var nesten bortse |
9 punkter |
|
|
Hva var konsekvensene av den industrielle revolusjonen? |
- Urbanisering - Bedre infrastruktur - Dannelse av en elite - Politisk uro - Billig masseproduksjon av varer - mer forurensing - dannelse av en elite |
7 punkter |
|
|
Oppfinnelser i den industrielle revolusjonen |
- Dampmaskina - Spinning Jenny |
|
|
|
Bakgrunnen for uavhengighetskrigen i USA |
- Misfornøyd med britenes skatteinnkreving - Inspirert av opplysningsfilosofene - Frankrike mer enn villig til å støtte de |
3 punkter |
|
|
Resultatet av uavhengighetskrigen i USA |
- selvstendighet - egen grunnlov - alle skulle ha rettssikkerhet,ytringsfrihet og trosfrihet - men ikke alle hadde stemme rett - slavehold ble et dilemma |
5 punkter |
|
|
Tidslinje: Den amerikanske uavhengighetskrigen
|
• 1774: representanter samlet seg og protesterte. • 1775: gikk til krigshandlinger. • 1776: den amerikanske uavhengighetserklæringen. • 1781: krigen endte, kolonistene vant. • 1783: de 13 koloniene ble selvstendige. • 1787: laget grunnlov for hele USA |
1774, 1775, 1776, 1781, 1783, 1787 |
|
|
Årsaker til den franske revolusjonen |
1. Frankrike hadde stor statsgjeld 2. Massearbeidsledighet blant håndtverkere 3. Jordbrukskrise og uår |
3 punkter |
|
|
Samfunnet besto av 3 stender (franske revolusjonen) |
1. Adelen 2. Presteskapet 3. Tredjestanden (ca. 98%) |
|
|
|
Hvorfor ble det politisk uro? (den franske revolusjonen) |
pga. den økonomiske krisen skattelegger kongen adelen og presteskapet som tidligere hadde vært frigitt. økonomisk krise -> skattelegging |
|
|
|
Hvorfor innkalte kongen til stendermøte? Hvilket år? og hva førte det til? (franske revolusjonen) |
- For å diskutere økonomisk krise og skattelegging. - i 1789 - Førte til kaos og rot. Tredjestanden etablerer nasjonal forsamlingen.(kongen ønsket å gå imot dem med makt) |
|
|
|
Hva var nasjonalforsamlingen? (franske revolusjonen) |
- Nasjonalforsamlingen er det organet som har myndighet til å vedta lover, sette skatter og bevilge statens finanser. - I demokratiskestater er nasjonaforsamlingen det folkevalgte statsorganet. - Nasjonalforsamling har derfor også blitt kalt folkerepresentasjon. |
|
|
|
Hva skjedde den 14. juli 1789? Hvorfor er denne dagen spesiell? |
- Folket brøt seg inn på Bastillen (en gammel borg som inneholdte våpen) og kjempet mot kongen - Denne dagen er Frankrikes nasjonaldag |
|
|
|
Hva skjedde på landsbygda 1789? (franske revolusjonen) |
-Det spredte seg rykter om bander som støttet kongen som skulle ødelegge åkrene - Det oppsto panikk og opprør og bøndene jaget adelsmennene (noen flyktet også landet) |
|
|
|
Hvilke lover vedtar nasjonal forsamlingen sensommeren 1789? (franske revolusjonen) |
- ytringsfrihet - folkesuverenitet - kirke og prester skal betale skatt - kirkas eiendommer skal selges til høystbydende Nasjonalforsamlingen hadde stor støtte blant tredjestanden, men mange var opprørt over hvordan kirka ble behandlet. |
|
|
|
Hvilket år fikk Frankrike ny konstitusjon (grunnlov om maktfordeling)? (Den franske revolusjonen) |
år 1791 |
|
|
|
Hva mer skjer i 1791? (franske revolusjonen) |
Kongen for nok og forsøker å rømme landet, men han blir oppdaget og satt i husarrest. |
|
|
|
- Hvem var det krig mellom i 1792 og hvorfor? - Hvem vant og hvorfor? (franske revolusjonen) |
- Preussen og Østerrike hadde samlet hær å var på vei til Frankrike (det bodde adelsmenn fra Frankrike, som hadde blitt jaget av bøndene) - Frankrike vann, fordi NF hadde innført allmenn verneplikt |
|
|
|
Hvilket år avrettes den franske kongen og hvorfor? Og hva het han? (franske revolusjonen) |
- 1793 - forræderi og sammensvergelse mot friheten - Ludvig XVI av Frankrike |
|
|
|
Hvilke forandringer var det tredjestanden ønsket? (den franske revolusjonen) |
- et omskifte fra det gamle styresettet til et moderne styresett. |
|
|
|
Hva preget Napoleonstiden, 1799-1815?
|
Napoleon brøyt med revolusjonens tanker om et folkestyre i den formen at han ble diktator. Men han opprettholdte likevel mange av revolusjonens ideer. F.eks. utvidet Napoleon domstolssystemet, og laget et rettssystem som sa at ingen skulle dømmes før de har vært gjennom en rettsak og bevist skyldig. Han utvidet også muligheten for vanlige folk til å ta utdanning, selv om alle fortsatt måtte betale for skolegang. Det som til slutt tok knekken på Napoleon var at han var alt for maktsyk og hadde et ønske om å overta Europa og å vinne tilbake Frankrikes stormakt, og han var i denne perioden nesten i konstant krig med hele Europa.
|
|
|
|
1799 (napoleonstida) |
Napoleon gjør statskupp
|
|
|
|
1804 (napoleonstida) |
Han utnevner seg selv til keiser
|
|
|
|
1810-11(napoleonstida) |
Napoleon har kontroll/regjerer store deler av Europa (er på dette tidspunktet han størst kontroll)
|
|
|
|
1812 (napoleonstida) |
Angrep på/felttog til Russland, mislykkes pga. den russiske vinteren. Mange av Napoleons soldater dør av sult eller kulde. Og hans hær blir redusert fra 200 000 til 30 000.
|
|
|
|
1814 (napoleonstida) |
Napoleon kapitulerer i Paris
|
|
|
|
1815 (napoleonstida) |
Napoleon gjeninntar makten i Frankrike og samler en hær og går i kris mot Storbritannia og Preussen i Waterloo. Det kjente slaget som resulterte Napoleons endelige nederlag.
|
|
|
|
1814-15 (napoleonstida) |
Wienkongressen tar plass.
|
|
|
|
Hva ble resultatet av Wienkongressen i 1814-15?
|
Hensikten med Wienkongressen var å skape en felles fred i Europa, og de tegnet Europakartet på nytt. Dette ført til nye grenser og nye land, hvor vinnerne av Napoleonskrigen fikk utvidet sine landegrenser. Russland fikk Finland, som Sverige tidligere hadde eid. Derfor fikk Sverige Norge, som tidligere hadde vært i union med Danmark som støttet Napoleon (og det var i kjølevannet av dette at Norge laget sin egen grunnlov). Preussen (dagens Tyskland) fikk store deler av Polen, mens Russland tok resten. Østerrike/Ungarn fikk Nord-Italia. Storbritannia ønsket ikke å utvide sine landegrenser, men fikk oppfylt sitt krav om en bufferstat, en stat som vern mot angrep, ved den engelske kanalen. Denne staten ble skapt av det som i dag er Nederland og Belgia. Mens Frankrike beholdte sine opprinnelige grenser før Napoleon kom til makta.
|
|
|
|
Hvordan fortsatte revolusjonsbølgen i Frankrike og Europa etter 1815?
|
Etter revolusjonsbølgen går Europa inn i en fredelig periode (dersom vi ser bort fra små konflikter) som skulle vare i omtrent 100 år, helt fram til det blir avfyrt skudd i Sarajevo og den første verdenskrigen avløses. Stort sett rundt om i Europa fortsetter eneveldet, med unntak fra Norge. Mens Frankrike går inn i en turbulent periode hvor det først er uavklart hvem som styrer landet og hvor man deretter for etterfulgt en rekke revolusjoner en bytting mellom folkestyre og enevelde.
|
|
|
|
Lag en tidslinje for fortsettelsen av revolusjonsbølgen i Frankrike |
- 1830: Revolusjon: konstitusjonelt kongedømme (likt dagens kongedømme i Norge)
- 1848: Revolusjon republikken blir gjeninnført - 1852: Napoleon 3. (Napoleons’ brorsønn) blir keiser |
|
|
|
Beskriv situasjonen i Latin-Amerika i første del av 1800-tallet!
|
Den uroen som foregikk i Europa på denne tiden fikk også følger for Latin-Amerika. For som allerede kjent hadde Spania og Portugal kolonier i Latin-Amerika, men i denne urolige tidsperioden i Europa fikk de ikke til å dra over til Latin-Amerika for å opprettholde kontrollen fordi de var opptatt med krigsforhandlinger på hjemmekontinentet, og dermed ble båndene mellom moderlandene og koloniene skåret over. Dette førte til at Latin-Amerikanerne tok nytte av situasjonen å gikk til revolusjon med ønske om frigjøring. Det som utløste frihetskrigene i Latin-Amerika var når Napoleon invaderte Spania og Portugal i 1808 og den varte fram til 1826. Men det var også revolusjon og opprør i Latin-Amerika før 1800-tallet. Allerede i 1791 var det slaveopprør i Haiti, og noen år senere, i 1804, var Haiti erklært selvstendig. Noe som ble et symbol på frihet og håp for andre fattige og undertrykte i Latin-Amerika. De latinamerikanske opprørslederne hadde blitt inspirert av selvstendighetskampen og grunnloven i USA. Mange drømte også om å samle Sør-Amerika til en union, men dette hendte ikke. De ble splittet i selvstendige stater og det var mye politisk ustabilitet, men selvstendigheten førte ikke til store endringer økonomisk. Latin-Amerika gikk over fra å være kolonialt avhengig av Spania og Portugal, til å være økonomisk avhengig av Storbritannia.
|
|
|
|
Hvor lenge varte union med Danmark? |
434 år |
|
|
|
Hva er de tre forklaringsmodellene på Norges veier til selvstendighet? |
1. Norsk misnøye med Danmark 2. Norsk modning og vekst 3. Utenrikspolitikk (Napoleonskrigene rammer Norge) |
|
|
|
1. Norsk misnøye med Danmark |
Nordmennene var misfornøyde med den dansk-norske unionen, og det var en oppfatning om at de ble behandlet urettferdig når det gjaldt skatteinnbetaling, noe som ikke stemte. Noe av grunnen til at mange nordmenn oppfattet det som urettferdig var at alle skattepengene deres gikk til utviklingen av Danmark og København, for det var der Kongen bodde. Så det ble en skjev fordeling på utviklingen av næringslivene til de to forskjellige landene, fordi alle pengene som skulle være med på bygge opp Norge og en norsk infrastruktur forsvant ned i Danmarks store byråkratiske sluk.
|
|
|
|
På hvilket grunnlag kan vi hevde at nordmenn flest hadde det lettere enn dansker flest i unionstida?
|
Norge ga mye mindre til staten per innbygger enn det som Danmark gjorde. De norske inntektene utgjorde bare rundt 25-30% av de samlede statsinntektene, mens Norge besto av 35-40% av folketallet i den dansk-norske staten.
|
|
|
|
2. Norsk modning og vekst |
Nordmennene hadde et sterkt ønske om å få en egen bank og et eget universitet. Det skjedde også en vekst og en modning i det norske samfunnet i løpet av unionstida. Befolkningsveksten hadde økt med 6 ganger i løpet av perioden, og det begynte å bli dannet flere og flere byer. Det skjedde også en økonomisk utvikling, og Norge var en betydelig råvare eksportør, og eksporterte varer som fisk, trelast og bergmetaller. Det vokste også fram en elitegruppe med god utdanning, og det kom også mange dansker og tok ledende stillinger. Man fikk også en økt patriotisme og nasjonalisme blant det norske folket.
|
|
|
|
Når fikk Norge egen bank og universitet? |
- universitet: 1811 - bank: 1814 |
|
|
|
Hva kjennetegnet norsk patrotisme på 1700-tallet?
|
På 1700-tallet utviklet den norske identiteten seg videre i to trinn, først til norsk patriotisme, som bar med seg en økende bevisstgjøring at det fantes en norsk egenart, og deretter til norsk nasjonalisme. Den tidlige norske patriotismen la vekt på natur og levevis, i stedet for språk og kultur og ønsket å formidle hvor ulike Danmark og Norge var. Slik kunne den uten problemer omfatte innflyttende byborgere og embetsmenn, og var heller ikke til trussel for statsfellesskapet. Den historiske interessen blomstret også fram når Snorres kongesagaer, som fortalte om Norges storhetstid, kom ut på dansk. Nasjonalismen førte til krav om egne politiske institusjoner, medråderett for grupper av folket og selvstendighet. Patriotisme er begeistring for det som man har felles, mens nasjonalisme er ønsket om selvstendighet, et samlet folk og selvstyre.
|
|
|
|
3. Utenrikspolitikk: var Norge bare en brikke på den internasjonale arenaen? Når og hvorfor ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigen? |
Danmark-Norge hadde forsøkt å være nøytrale under Napoleonskrigen, men i 1807 angriper England København og beslaglegger den dansk-norske flåte. Dette gjorde de i frykt for at den skal kunne benyttes av franskmennene, siden Danmark-Norge hadde en av de største handelsflåtene, selv om den dog ikke var større enn den Engelske handelsflåten. Etter dette angrepet ble Danmark-Norge tvunget til å velge side, og det mest naturlige var da å søke støtte og gå inn i allianse med Napoleon. England svarer dette med å blokkere all handel inn og ut fra Danmark-Norge. Norge kommer også i krig med Sverige som kjemper ved Englands side.
|
|
|
|
Hvorfor kommer Norge i union med Sverige? |
Under Napoleonstida taper Sverige Finland til Russland. De skylder på den daværende kongen og avretter ham. I stedet krones Napoleons beste general prins Bernadotte, som mener at Sverige bør komme i union med Norge i stedet. Og da Napoleon tapte krigen, og Danmark kjempet ved hans side, kan man si at Sverige fikk Norge som krigsbytte. |
|
|
|
Når var freden i kiel og hva skjedde? |
1814, sverige får Norge i krigsbytte. |
|
|
|
Hvem var grev Wedel og hvilken betydning fikk han for selvstendighetsprossesen i Norge?
|
Grev Herman Wedel Jarlsberg var en dansk-norsk diplomat og han var svært skeptisk til det danske eneveldet og ønsket en styreform med folkevalgte organer. Han var også svært uenig i den danske utenrikspolitikken og mente at Norge hadde større interesse i et samarbeid med Sverige og Storbritannia. Han hadde en kupp-plan, og i 1809 var den på nippet til å føre frem.
|
|
|
|
Hvem var Kristian August, og hvilken betydning fikk han for selvstendighetsprossesen i Norge?
|
Prins Kristian August var den norske øverstkommanderende som ble utvalgt til Sveriges kronprins, men han døde allerede i 1810. Svenskene valgte da i stedet den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte, som senere tok navnet Karl Johan, til ny tronfølger i bevissthet om at de da fikk en av de beste hærførerne i Europa. Bernadotte ignorerte Sveriges krav om å få tilbake Finland, og mente heller Norge ville bli en statsenhet som var mye lettere å holde sammen og forsvare. Og ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble Norge avslått og Sverige får Norge som krigsbytte. Det viste seg at Norge ville ha en mye mer selvstendig rolle i denne forbindelsen med Sverige enn de hadde hatt under unionstida med Danmark.
|
|
|
|
Hva var strilekrigen?
|
Strilekrigen foregikk i område Bergen og Nordhordland i 1765. Bakgrunnen for denne krigen var at myndighetene hadde skrevet ut en ekstraskatt i 1762 for å nedbetale statsgjelda. Dette fant bøndene seg ikke i og de flokket seg i Bergen og tvang stiftamtmannen til å betale skatten tilbake til dem. Men dette skjedde ikke, de ble heller straffet og arrestert. Men senere i 1772 ble denne ekstraskatten avviklet i hele Norge, mens den fortsatt ble stående i Danmark
|
|
|
|
Vet du om flere bonde opprør på den tida? |
lofthusopprøret |
|
|
|
Hvem var haugianerne? |
En religiøs sekt ledet av Hans Nilsen Hauge. De ville danne religiøse vekkelser, noe som var et opprør mot samfunnet og ble slått ned av myndighetenes side. |
|
|
|
Hva er merkantalistisk økonomisk politikk?
|
En merkantilistisk økonomisk politikk er en politik hvor det overordnede målet er å samle rikdom i form av edelmetaller, som gull og sølv. Det gjaldt derfor å ha større eksport enn import. Det vil si at et samfunn for det meste bør være selvforsynt og i tillegg ha noe som de kan selge til andre.
|
|
|
|
Hva var norges viktigiste eksportvarer og importvarer? |
Eksport: trelast, berggruver, fisk Import: korn |
|
|
|
Januar 1814 |
Kiel freden, Danmark avstår Norge til Danmark (1810: Karl Johan (Bernadotte) blir svensk konge. Han var veldig interessert i Norge.)
|
|
|
|
Februar 1814 |
Den danske kronprinsen Kristian Fredrik reiser til Norge.
|
|
|
|
Våren 1814 |
Det dannes to grupper
- Selvstendighetspartiet: (Kronprins Kristian Fredrik, bønder, fiskekjøpere, embetsmenn på vestlandet, trøndelag og nord-norge) - Unionspartiet: (Grev Wedel, trelastere, vestlandet, ville i union med sverige) |
|
|
|
April 1814 |
112 demokratiske valgte representanter møtes på Eidsvold
Eidsvollmennene vedtar: - Ny grunnlov ---->Folkesuverenitet ---->Maktfordelingsprinsippet ---->Omtrent 40 % fikk stemmerett (alle som eide jord, kvinner fikk ikke stemmerett) ---->Mest liberale grunnloven i samtida - Kristian Fredrik blir konge |
|
|
|
17. mai 1814 |
Grunnloven vedtas og undertegnes
|
|
|
|
Juli 1814 |
Når Sverige kommer hjem igjen og blir klar over hva som foregår blir de rasende og invaderer/okkuperer Østfold.
|
|
|
|
August 1814 |
Mossekonvensjonen
|
|
|
|
4. november 1814 |
Karl Johan godtar den norske grunnloven som sier at Norge er et selvstendig land med indre selvstyre og stortinget vedtar union med Sverige og Norge går da altså inn i en mye mer selvstendig union.
|
|
