Blodprøver:

Front 1

Hvor sikre erprøvesvarene?

1) Nevn mulige feil vedblodprøvetagning.

Back 1

Feilkilder;Kan være maskinelle feil, forveksling av prøver som er menneskelig feil ogbiologiske feilkilder. Biologiske feilkilder kan være variasjon i alder ogkjønn, hos barn og eldre, hormonsvingninger i forbindelse medmenstruasjonsyklusen og graviditet som gir endringer i blodprøvesvarene. Om pasientenhar ligget i lang tid eller hatt feber kan det påvirke resultatet av en rekkeanalyser (totalproteinnivået og tyreoideastatus). Noen prøver endrer seg ompasienten ligger eller står (proteinprøve). Det er døgnvariasjon på noen prøver(jern, kortisol, TSH). Pasientens livsstil, matvaner kan ha innvirkning på kortog lang sikt (blodsukker og triglyserid). Stress, røyking, inntak av kaffi, te,alkohol kan påvirke (kortisol).

Front 2

Hvor sikre erprøvesvarene?

1) Hva menes med blodprøvenes referanseområde?

Back 2

Referanseområder;blir vanligvis bestemt ut i fra at man måler en gruppe friske personer og serhvordan verdien av prøven varierer i denne gruppen, som da representerernormalbefolkningen. De fleste referanseområder er fastsatt slik at de omfatter95 % av alle verdier målt i gruppen av friske personer. Det vil si at delaveste (2,5 %) og de høyeste (2,5 %) verdiene er tatt bort. Dette er sværtviktig å huske på når man bestiller prøver uten å være sikker på hva som feilerpasienten.

Front 3

Hvor sikre erprøvesvarene?

1) Forklar hva som menes medhenholdsvis falsk positive og falsk negative prøvesvar.

Back 3

Falskpositiv blodprøveverdi er en unormal blodprøveverdi hos en person som egentliger helt frisk.

Falsknegativ blodprøveverdi er omvendt, det er om en syk person har halt normaleblodprøveverdier.

Nestenalltid vil en del av blodprøveverdiene for den syke og den friske populasjonenoverlappe hverandre.

Front 4

Hvor sikre erprøvesvarene?

1) Prøv å forklare begrepene spesifisitet og sensitivitet.

Back 4

Spesifisitet;dette viser hvor mange prosent av dem som ikke er syke testen er i stand til åidentifisere korrekt. Med andre ord viser den andelen av friske personer somhar fått en negativ test.

Sensitivitet;viser i motsetning hvor mange prosent av dem som er syke, testen er i stand tilå identifisere korrekt. Med andre ord viser den hvor stor del av dem som er syksom har fått en positiv test.

Front 5

Elektrolytter

1) Hva forstår du med betegnelsenelektrolytter?

Back 5

Elektrolytter;Eruorganiske stoffer som ikke kan dannes i kroppen. Normalt tilføres kroppenelektrolytter via ernæringen, men ved alvorlige forstyrrelser ielektrolyttbalansen gis elektrolyttkonsentrater som kontinuerlig intravenøsinfusjon. Elektrolytter er fellesbetegnelse for vannløselige ladete substanser.Elektrolytter er enten ioner med positiv ladning (de kalles da kationer), ellerioner med negativ ladning (de kalles da anioner).

Front 6

Elektrolytter

1) Hvorfor er det viktig å følge med pasientenselektrolytter og korrigere eventuell avvik fra referanseområdet?

Back 6

Pasientenselektrolyttbalanse ofte er påvirket i forskjellige kliniske sammenhenger. Deter viktig å korrigere og deretter opprettholde vann- og elektrolyttbalansen forat de biokjemiske prosessene i cellene skal fungere normalt.

Front 7

Elektrolytter

1) Før en pasient skal opereres vilanestesilege alltid etterspørre ”ferske” elektrolytter. Hvorfor er det slik,tror du?

Back 7

Elektrolyttbalansei forbindelse med operasjon; ved elektrolyttforstyrrelser oppstår ofte perifereødemer som kan gi dårlig sårtilheling og infeksjonsfare.

Elektrolyttforstyrrelserkan også ha andre årsaker enn nyresvikt, for eksempel dehydrering, som er sværtalvorlig hos syke og eldre. Dehydrering er en risikofaktor ved anestesi ogkirurgi, blant annet fordi redusert blodvolum øker faren for hypotensjon og girøkt arbeidsbelastning for hjerte.

Front 8

Elektrolytter

1) Du har ansvar for en pasient med ulcerøskolitt i aktiv fase. Hvordan vil mange og hyppige tømminger (avføring) kunnepåvirke pasientens elektrolytter?

Back 8

Storemengder/langvarig avføring tømminger vil kunne gi en Isoton Dehydrering (natriumog vann).

Itillegg til væsketapet, kan det føre til tap av blant annet bikarbonat.Væskebehandlingen omfatter intravenøs tilførsel av krystalloider i form avRinger-acetat.

Front 9

Elektrolytter

1) Hvordan påvirker oppkast en pasientselektrolytter?

Back 9

Oppkastover lengre tid vil også kunne gi en Isoton Dehydrering (tap av natrium ogvann). Mens langvarig oppkast kan føre til tap av blant annet klor, i tilleggtil væsketapet. Væskebehandlingen omfatter da intravenøs behandling medkrystalloider i form av NaCl 9 mg/ml, evt med tilskudd av kaliumklorid.

Front 10

Infeksjonsprøver

1) Hva forstår du med infeksjonsprøver?

Back 10

Infeksjonsprøverer prøver som stiger både ved infeksjon og ved andre inflammasjoner, men de giringen indikasjoner på hvilken infeksjon. De måler proteinet CRP og hviteleukocytter.

Front 11

Infeksjonsprøver

1) Hvilke observasjoner vil du gjøre hos enpasient med forhøyede infeksjonsprøver?

Back 11

Observasjonerhos en person med forhøyede infeksjonsprøver;

1. Allmenntilstand

2. Bevissthetsnivået

3. Kroppstemperaturen

4. Blodsirkulasjonen

Front 12

Infeksjonsprøver

1) Beskriv hvordan CRP vil se ut ved

- Virusinfeksjon

- Bakteriell infeksjon

- Autoimmun sykdom

- Etter en operasjon

Back 12

CRPverdier ved henholdsvis;

· Virus infeksjon; Typisk er at CRP sjelden gir verdier over 40mg/L.

· Bakteriell infeksjon; Typisk er at CRP er høy, og opp mot

· Autoimmun sykdom;

· Etter en operasjon; Typisk ligger det mellom 60-300 mg/L.

Front 13

Infeksjonsprøver

1) Hva menes med blodkultur? I hvilketilfeller er det aktuelt å ta blodkultur?

Back 13

Blodkultur;er en prøve som kan taes for å påvise bakterier eller sopp i blodet.

Denneprøven er brukt ved kroppstemperaturer over 38,5 grader.

Front 14

Hb, EVF og LPK

1) Hva indikerer henholdsvis Hb og EVF?

Back 14

Hbog EVF indikerer;

Hber den oksygenbærende delen av de røde blodlegemene og kan indikere anemi, polycytemi,dehydrering, blødning.

EVFer et mål på hvor stor del de røde blodlegemene utgjør av blodvolumet og girofte de samme opplysningene som Hb, derfor unødvendig å rekvirere begge deler.

Front 15

Hb, EVF og LPK

1) Ihvilke tilfeller vil du forvente Hb og EVF lavereenn referanseverdiene?

Back 15

Vedanemi er Hb og EVF lavere ennreferanseverdien.

Front 16

Hb, EVF og LPK

1) Nevn noen årsaker til at en pasient kan ha lavHb?

Back 16

Grunntil lav Hb og EVF kan være blødninger, mangel på jern, mangel på vitamin B12,mangel på folat, beinmargskreft/skade.

Front 17

Hb, EVF og LPK

1) Hvilke tiltak kan være aktuelle å iverksettehos en pasient med lav Hb?

Back 17

Enpasient som har lav Hb skal alltid utredes for bakenforliggende årsak, det erregelen. Det skal ikke bare startes med jernsubstitutter.

Front 18

Hb, EVF og LPK

1) Hva betyr leukopeni? Nevn sykdommer hvorleukopeni et av symptomene.

Back 18

Leukopeni;betyrunormalt lave antall hvite blodceller (leukocytter).

Vedlavt antall hvite blodceller mistenker en;

- Beinmargssvikt/depresjonà = leukemi, aplasi.

- Øktforbruk av hvite blodcellerà = for eksempel vedalvorlig infeksjon.

- Øktdestruksjonà = ved hypersplenisme.

- Mangeltilstander = à alvorlig B12 mangel eller folatmangel.

Front 19

Koagulasjonsprøver

1) Hva er INR?

Back 19

INR;er en blodprøve som viser hvor lang tid blodet bruker på å størkne i forholdtil en normal standard. Friske personer har en INR på ca 1, mens den er høyereved AK- behandling. Jo lavere konsentrasjonen er i blodet, jo lengre tid brukerblodet på å levre seg.

Front 20

Koagulasjonsprøver

Nårmåler en INR?

Back 20

INRblir målt spesielt ved frykt for blodpropp, inngår i antikoagulasjonsprøver,inngår i leverprøver, i utredning av blødertendens, rutinemessig før størreinngrep og i antikoagulasjonsbehandling.

Front 21

Koagulasjonsprøver

1) Hva er forskjellen på trombocytose ogtrombocytopeni? Ved hvilke sykdommer kan disse tilstandene være aktuelle?

Back 21

Trombocytose:– Høy verdi av trombocytter, blodplater. Forekommer ved; AK- behandling,Leversykdom, Mangel på K. vitamin, Sjeldne medfødte koagulasjonssykdommer.

Trombocytopeni:– Lav verdi av trombocytter, blodplater. Forekommer ved; Siste del avgraviditet, Enkelte hormonpreparater (for eksempel p-piller).

Front 22

Proteiner og lipider

1) Enpasient kommer inn med s-albumin 26 g/l. Hva kan dette indikere?

Back 22

s-albumin(34-48 g/L)

Ogs-albumin på 26 g/l indikerer nedsatt produksjon av albumin. Det kan komme avLeversykdom (hepatitt eller cirrhose), Betennelsessykdom (kroniske infeksjonerog cancer), Underernæring (kroppen trenger byggesteiner for å lage detteproteinet).

Front 23

Proteiner og lipider

1) Hvorfor kan pasienter med lav s-albumin fåødemer?

Back 23

Albuminholder på vannet i blodbanen ved hjelp av kolloidosmotisk trykk, og mangel påalbumin gir derfor økt væskemengde utenfor blodbanen (ødem).

Front 24

Proteiner og lipider

1) Hva er forskjellen på HDL og LDL?

Back 24

Ikorte trekk kan man si at LDL transporterer kolesterol ut til vevet, og at HDLfjerner det igjen. HDL transporterer kolesterol til leveren, som skiller det utgjennom gallen.

Front 25

Proteiner og lipider

1) Når er det aktuelt å måle triglyserider?

Back 25

Deter aktuelt å måle triglyserider;

Iutredning og til kontroll av pasienter med økt risiko for utvikling aviskemiske hjertesykdommer.

Vedpankreatitt.

Vedenkelte nyresykdommer.

Vedenkelte endokrine sykdommer.

Front 26

Leverfunksjonsprøver

1) Hvilke blodprøver inngår i betegnelsenleverfunksjonsprøver?

Back 26

Blodprøversom vanligvis inngår i leverfunksjonsprøver er; ALAT, ASAT, Bilirubin, Alkalisk fosfatase (ALP), INR (faktor II,VII, X),Albumin, Gamma-GT.

Front 27

Leverfunksjonsprøver

1) Hvordan vil bildet typisk se ut hos enpasient med leversvikt?

Back 27

(er litt usikker på dette «bildet» over leversvikt, er det alle treblodprøvene som er endret, eller kun ALAT, ASAT ELLER Bilirubin, fosfatase(ALP),gamma-GT ELLER albumin, faktor2-7-10).

ALATog ASAT er forhøyet ved hepatitt og paracetamolforgiftning, jo størrecelledøden er, jo høyere er konsentrasjonen.

Bilirubin,fosfatase (ALP), gamma-GT er forhøyet ved blokkerte galleveier slik at kroppenikke får skilt ut stoffene. For eksempel ved gallestein og tumor i pankreaseller gallegangene.

Albumin,faktor 3-7-10; lave verdier her tyder på at leveren er syk og produserer forlite, eksempler på det er leversvikt og levercirrhose.

Front 28

Leverfunksjonsprøver

1) Hvorfor er mange pasienter med leversviktikteriske? Hva er årsaken til gulfargen?

Back 28

Pasientermed leversvikt er ofte gule (ikteriske) fordi de ikke klarer å skille utbilirubin fra blodet av ulike årsaker, og når konsentrasjonen av bilirubin iblodet blir høy, skjer det en gulaktig misfarging av hud og slimhinner.

Front 29

Kliniskeproblemstillinger

Back 29

TroponinT og Troponin I; ved akutt hjerteinfarkt stiger troponin nivået i blodet raskttil høye verdier i løpet av de første 24 timene og holder seg høyt i over 2uker.

Envariant av troponin er et protein som bare finnes i hjertet. Ved skade påhjertet strømmer proteinet ut i blodet.

Front 30

Kliniskeproblemstillinger

1) Hvilke blodprøver vil du foreslå somaktuelle hos en kronisk nyresyk pasient med hudkløe?

Back 30

Enaktuell blodprøve å ta for en pasient med kronisk nyresvikt og hudkløe; er kreatininog Karbamid, dette er to av avfallsstoffene som hopes opp i forbindelse mednyresvikt, og som kan gi symptomer som tretthet, kvalme og hudkløe.

Front 31

Kliniskeproblemstillinger

1) Hvilke blodprøver vil være aktuelle åmåle første postoperative dag?

Back 31

Saknar svar...