Naturfag Prøve Kap 7 Arv

Front 1

DNA- molekylet?

Back 1

Dna- molekylet er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire nitrogenbasene.

bygget av dobbelttråd og kan ikke passere kjernemembranen.

Front 2

de fire nitrogen basene?

Back 2

adenin A,

cytosin C

guanin G

tymin T

Front 3

gen

Back 3

et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA- molekyl. de fleste gener er oppskrifter på proteiner.

kun 2% av DNA er gener. 20 000 gener.

Front 4

kromosompar

Back 4

vi har fått 23 kromosomer fra far og 23 fra mor. derfor forekommer kromosomene i par. kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. to slike gener kalles genpar

Front 5

mutasjoner

Back 5

en mutasjon er en endring av rekkefølgen av nitrogenbasene i et gen. Mutasjoner er forandringer som oppstår i arvematerialet. Nitrogenbaser kan enten byttes ut, legges til eller forsvinne. noen mutasjoner fører til sykdommer.

Front 6

genetisk variasjon

Back 6

genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.

Front 7

genetikk

Back 7

genetikk er læren om hvordan anlegg for egenskaper overføres fra en generasjon til den neste

Front 8

dominante og recessive genutgaver

Back 8

en dominant genutgave dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. for at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven både fra mor og far.

Front 9

dominant arv

Back 9

nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive

Front 10

homozygot

Back 10

et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (for eksempel GG eller gg).

Front 11

heterozygot

Back 11

er genene i et genpar forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen (Gg)

Front 12

genotype

Back 12

de genene et individ har

Front 13

fenotype

Back 13

det utseende eller den egenskapen genet gir

Front 14

kjønnsbestemmelse

Back 14

ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy).

Front 15

kjønnsbundet arv

Back 15

nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene

Front 16

kromosomer

Back 16

i cellekjernen finnes det kromosomer med selve arvematerialet, DNA- molekylet

Front 17

oppbygning av DNA- molekylet

Back 17

DNA- molekylet er bygd opp av foforsyre, sukker og fire forskjellige nitrogenbaser:

adenin A, cytosin C, guanin G og tymin T.

molekylet er en dobbelspiral og rekkefølgen av nitrogenbasene utgjør den genetiske koden

Front 18

oppgaver til DNA- molekylet

Back 18

DNA- molekylet styrer produksjonen av proteiner. rekkefølgen av nitrogenbasene bestemmer rekkefølgen av aminosyrene som bygger opp proteinene. tre og tre nitrogenbaser er koder for aminosyrer.

DNA-molekylene kopierer også seg selv før celler skal dele seg.

Front 19

celledeling

Back 19

ved vanlig celledeling, mitose, dannes det to nye celler som er helt like og har samme antall kromosomer som morcellen. ved reduksjonsdeling, meiose, dannes det nye celler som inneholder bare halvparten så mange kromosomer som morcellen.

Front 20

kjønnsbundet arv

Back 20

nedarving av de genene som sitter på kjønnskromosomene

Front 21

arv og miljø

Back 21

mange av egenskapene våre dannes gjennom et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i. en slik egenskap er kroppshøyde.

Front 22

Nukleotid

Back 22

Består av fosforsyre, deoksyribose (sukker) og nitrogenbase (A, T, C eller G)

Front 23

DNA står for

Back 23

deoksyribonokleinsyre

Front 24

basepar

Back 24

A og T og C og G

"troppetrinnene" på DNA

Front 25

koden

Back 25

er som et "ord" i "setningen" som uttrykker et gen.

Et kodon, eller en triplett, er tre baser som koder for en spesifikk aminosyre

Front 26

T-rna

Back 26

snakker to språk, kan snakke til aminosyrer og m-rna

Front 27

ribosom

Back 27

proteinfabrikk.

små korn frittliggende i cytoplasmaet eller festet til plastmanettverket i alle typer celler.

på ribosomene blir aminosyrene hektet sammen til proteiner

Front 28

DNA-syntese

Back 28

DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle kan dele seg.

Det er mange enzymer involvert i kopieringen av DNA. Et av dem er DNA-polymerase, som er med på å bygge opp de nye DNA-tråden

Front 29

proteinsyntese

Back 29

Genene fungerer som oppskrifter for å lage proteiner

Front 30

Hvordan ”åpnes”DNA-molekylet?

Back 30

med enzym

Front 31

Funksjoner til proteiner?

Back 31

•enzymer •hemoglobin •hormoner, eks. insulin •antistoffer •muskelproteiner •styrkefibrer i hud og sener •transportproteiner

Front 32

hvordan er proteiner bygd opp?

Hva bestemmer egenskaper til et protein?

Back 32

én eller flere kjeder av? aminosyrer.

20 aminosyrer.

hvilke aminosyrer de består av, rekkefølgen, og spesielt hvordan de er kveilet opp i en 3-D struktur

Front 33

RNA

Back 33

tymin T byttes ut med U i RNA.

bygget av enkelttråd.

kan passere kjernemembranen

RibosomaltRNA, finnes på ribosomene

Front 34

Proteinsyntese

Back 34

1)først lages det en kopi av et gen:

et gen kopieres. Kopien er et ”speilbilde” av DNA og heter m-RNA Eneste forskjellen er at RNA har U istedenfor T

2) m-RNA-kopien sendes ut i cytoplasmaet:

m-RNA (”messenger RNA”) kopien sendes ut av kjernen til et ribosom i cytoplasma. 3 og 3 N-baser koder for en aminosyre, dermed er opprinnelige DNA bevart i kjernen.

3) Aminosyrene bindes til et transportmolekyl, t-RN:

t-RNA (”transfer RNA”) binder seg til aminosyrer

4) t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass:

t-RNA bringer aminosyrene til riktig plass i ribosomet for å kunne bygge aminosyrer til det riktige Proteinet

Front 35

m-RNA

Back 35

«Budbringer»-RNA, har som oppgave å kopiere delen av DNA som koder for det ønskede proteinet, og deretter bringe denne koden ut i cytoplasma og festes på et ribosom

Front 36

tRNA

Back 36

«Transport»-RNA, har som oppgave å koble riktig aminosyre sammen med riktig kodon på mRNA. tRNAet har et antikodon som «passer sammen med riktig kodon på mRNA.

Front 37

Watson & Crick -& Franklin

Back 37

ble beskrevet strukturen til DNA. fikk Nobel pris 1962. men ikke Franklin pga. at hun døde.

Front 38

hva bestemmer om du er gutt eller jente og de egenskapene du har?

Back 38

i kroppen finnes det hundre tusen milliarder celler. inne i alle cellekjernene ligger arvematerialet med arveanleggene. det bestemmer om du er gutt eller jente, om du har mørkt eller lyst hår, blå eller brune øyne.

Front 39

hva skjer når en celle skal dele seg?

Back 39

når en celle skal dele seg, kveiler de seg opp sammen med noen spesielle proteiner.

Front 40

genpar

Back 40

de to genene i et genpar har oppskrifter for de samme egenskapene, for eksempel øyefarge.

Front 41

DNA- molekylet kopierer seg selv- DNA syntesen

Back 41

et enzym bryter de svake bindingene mellom nitrogenbasene i baseparene og åpner DNA- molekylet på langs.

ved hjelp av et annet enzym blir hver DNA- halvdel bygd opp igjen til et helt DNA- molekyl.

byggesteinene til denne prosessen er et sukkermolekyl som har festet et fosforsyremolekyl og en nitrogenbase til seg.

Front 42

kromosomkopiene

Back 42

kromosomkopiene er to identiske DNA-molekyl som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom.

Front 43

når en celle deler seg

Back 43

når en celle deler seg, får de to dattercellene hver sin kopi. Dattercellen blir helt like, og de blir helt lik morcellen.

Front 44

reduksjonsdeling eller meiose

Back 44

når eggceller lages i eggstokkene og sædceller i testiklene, må kromosomtallet derfor halveres. en slik celledeling kalles reduksjonsdeling eller meiose.

Front 45

eksempler på stoffer som kan påvirke arvematerialet er

Back 45

tjære, som finnes i tobakk, nitritt, som tilsettes kjøtt, og PCB, som finnes i visse isolasjonsmaterialer.

Front 46

feil i reduskjonsdeling kan føre til ?

Back 46

kan føre til at en kjønnscelle får et helt kromosom for mye. hvis en slik kjønnscelle med 24 kromosomer smelter sammen med en vanlig kjønnscelle med 23 kromosomer, vil den befruktede eggcellen få 47 kromosomer. det fører til spontan abort. unntaket er Downs syndrom.

Front 47

albinisme

Back 47

mennesker har både dominante og recessive genutgaver. det finens gener som gjør at øyne, hud og hår hos de fleste av oss inneholder et brunt fargestoff. men noen individer har helt hvitt hår, lys hud og øyne som er røde ut fordi regnbuehinnen mangler fargestoff, slik at blodfargen skinner igjennom.

Front 48

hva er grunnen til at bare 1% av alle kvinner, men hele 10% av alle menn ikke se forskjellen mellom rød og grønn farge?

Back 48

fordi genet for rødgrønnblindhet befinner seg på x-kromosomet. det lille y-kromosomet til mannen har bare noen få gener, mens det mye større x-kromosomet inneholder omtrent like mange gener som andre kromosomer.

Front 49

Hvorfor er det viktig at det oppstår forandringer i arvematerialet?

Back 49

for at evolusjon har noe å virkepå. Miljøet forandrer seg, derfor viktig å ha en variasjon så noen genotyperblir tilpasset uansett…

Front 50

Kromosommutasjoner

Back 50

Kromosommutasjoner er mutasjoner der deler av kromosomer bytter plass eller faller av, eller antall kromosomer forandrer seg .Dette gir forandringer i mange gener

eks: Downs syndrom

Front 51

Genetisk variasjon

Back 51

Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomerkombineres på nye måter ved kjønnet formering

Front 52

Hvorfor er genetisk variasjon viktig?

Back 52

Bedre rustet for miljøendringer og bedre tilpasset miljøforandringer Innavl gir ofte lite levedyktig avkom siden avkommet får de samme recessive sykdomsgenene fra begge foreldrene

Front 53

Gregor Mendel

Back 53

«Genetikkensfar»Krysningsforsøk med erteplanter

Front 54

Arvelige sykdommer

Back 54

Enten dominant arvelige (som for eksempel Huntingtons sykdom) eller recessivt arvelige (som for eksempel cystisk fibrose)