9.1 Immunforsvaret 9.2 Det Uspesifikke Forsvaret

Front 1

Hva er det immunforsvaret jobber for?

(Hva gjør immunforsvaret?)

Back 1

Å beskytte oss mot fremmede og mulig farlige substanser som kroppen blir utsatt for.

De fjerner også døde celler, og ødelegger egne celler dersom det er nødvendig (kreftceller).

Front 2

Hva slags mikroorganismer kan gjøre oss syke?

Back 2

Virus, bakterier, mikroskopiske sopper og enkelte protister.

Front 3

Hva er forsvarscellene våre og hva gjør de?

Back 3

De hvite blodcellene sirkulerer rundt i blodet, i vevsvæsken og i lymfesystemet, og de er alltid klare til kamp.

Front 4

Hvilke forskjellige typer hvite blodceller har vi?

Back 4

Granulocytter (granulocytter og mastceller)

Makrofager

Lymfocytter (B-celler og T-celler (T-hjelpeceller og T-angripsceller)).

Front 5

Hvilke celler bekjemper bakterier med fagocytose?

Back 5

Granulocytter og makrofager

Front 6

Hva er det b-lymfocytter gjør?

Back 6

De produserer antistoffer som gjenkjenner og binder mikroorganismens antigener. (Se ndla video)

Front 7

Hva gjør t-lymfocytter?

Back 7

Angrepscellene:

-Angriper celler som er infisert av virus og angriper kreftceller.

Hjelpecellene:

-T-cellene hjelper B-cellene til å modnes til plasmaceller og hukommelsesceller.

-Hjelpe angripscellene med å angripe og dele seg så de blir mange.

Front 8

Hvilke to kategorier deles immunsystemet inn i?

Back 8

Det uspesifikke og spesifikke forsvaret. De to utfyller hverandre og er avhengig av hverandre.

Front 9

Hva gjør det uspesifikke forsvaret?

Back 9

De angriper alle inntrengere på samme måte.

-De skal hindre uønskede mikroorganismer å komme inn i kroppen. Dersom det ikke lykkes, bidrar uspesifikke forsvarsmekanismer til at inntrengerne ikke sprer seg i kroppen og begynner å formere seg.

Front 10

Vi deler det uspesifikke inn i...?

Back 10

Det ytre og indre forsvaret

Front 11

Hva er det det ytre forsvaret består av?

Back 11

Hud og slimhinner

Front 12

Hva gjør huden for å forsvare kroppen?

Back 12

-Den er en mekanisk barriere mot mikroorganismer

-Svette- og talgkjertlene i huden produserer en væske med et enzym som ødelegger bakteriens cellemembran.

-Ufarlige bakterier som lever naturlig på huden utkonkurrerer fremmede bakterier som prøver å etablere seg.

Front 13

Hva gjør slimhinnene for å forsvare kroppen?

Back 13

-De kler hulrommene i kroppen som har direkte åpning til omverdenen: fordøyelseskanal, luftveiene, kjønnsveiene, og urinveiene.

-Slimet fanger opp mikroorganismene (i luftveiene cilier som transporterer til munn, så vi svelger og magesyre ødelegger).

-Fordi miljøet i urinveiene og underlivet er surt, er det redusert vekst av bakterier der.

Front 14

Hva gjør det spesifikke forsvaret?

Back 14

Der er angrepet rettet not bestemte mikroorganismer.

-Stepper inn dersom ytre failer.

Front 15

Hva består det indre forsvaret av?

Back 15

Makrofager, Granulocytter, Mastceller og komplementproteiner.

Front 16

Hvordan kan inntrengerne skilles ut fra være egne celler når angrepet er uspesifikt?

Back 16

Mikroorganismer blir skilt fra være egne celler fordi de har andre molekyler på overflaten. F.eks. har mange bakterier en cellevegg med peptidoglykaner, og de gramnegative bakteriene har en yttermembran med lipidpolysakkarider.

Front 17

Hva skjer når hudbarrieren brytes?

Back 17

Ytterste forsvaret blir veldig svekker, og mikroorganismene får fri tilgang til kroppens indre. Da kan de formere seg og skade kroppens celler.

Front 18

Når trer det indre, uspesifikke forsvaret opp?

Back 18

Når vi får en celleskade. Denne reaksjonen kalles en betennelsesreaksjon.

Front 19

Hva er eksempler på celleskader?

Back 19

Slag, forbrenning, giftpåvirkning, og langvarig slitasje.

Front 20

Hvilke tre trinn består betennelsesreaksjonen av?

Back 20

1. Økt blodstrøm til skadestedet

2. Tilstrømning av hvite blodceller og aktive proteiner til skadestedet

3. Ødeleggelse av mikroorganismene og opprydding

Front 21

Hva skjer i første trinn (detaljert)?

Back 21

Økt blodstrøm til skadestedet

1. Mastcellene (kalt alarmceller) varsler om celleskade. De ligger spredd i vevsvæsken.

2. De blir aktivert ved celleskade og skiller da ut stoffer histamin.

3. Stoffet stimulerer arteolene rundt skadestedet til å vide seg ut, slik at blodstrømmen til skadestedet øker. Derfor er et bestemt område ofte rødt.

Front 22

Hva skjer i andre trinn (detaljert)?

Back 22

Tilstrømning av hvite blodceller og aktive proteiner til skadestedet

1. Histramin gjør også kappilærene mer gjennomtrengelige, slik at hvite blodceller og proteiner kan kommer ut av kappilærene til vevsvæsken der mikroorganismene oftest er. Siden mer væske lekker ut av kappilærene, blir området hovent.

Front 23

Hva er komplementproteiner?

Back 23

En gruppe proteiner som sirkulerer rundt i kroppen og blir aktivert med en gang bakteriene trenger inn.

Det er mange andre typer proteiner som også er viktige i forsvaret mot mikroorganismer.

Front 24

Hva skjer i tredde trinn (detaljert)?

Back 24

Ødeleggelse av mikroorganismene og opprydding

1. Hvite blodceller og proteiner er kommet til stedet. Komplementproteinene gjenkjenner en bakterie og starter reaksjoner som ødelegger cellemembranen dens, og bakterien sprekker.

2. Bakterier som er merket mer slike proteiner, trekker også flere typer hvite blodceller (f.eks. granulocytter og makrofager). De spiser inntrengerne via fagocytose og derfor kalles de hvite blodcellene som er nevnt fagocytter.

Front 25

Hva er det fagocytter gjør?

Back 25

De rydder opp etter celleskaden ved bl.a. å spise cellerester og døde celler.

Front 26

Blir virus gjenkjent av det uspesifikke forsvaret?

Back 26

Som oftest ikke.

Front 27

Hvordan advarer en infisert celle nabocellene?

Back 27

Den skiller ut stoffer som kalles interferoner. Interferonene binder seg til reseptorer på celler som ligger i nærheten av den infiserte cellen.

Responsen hos disse cellene er å forberede seg på et mulig virusangrep ved å sette all produksjon av proteiner på vent.

Dermed klarer ikke viruset å kapre cellen (fordi den vanligvis lager en proteinkappe), og viruset får problemer med å formere seg.