6.2 Transportsystemer I Planter

Front 1

Hva er det evolusjon har drevet fram tilnærminger til?

Back 1

å ta opp , transportere og lagre vann

Front 2

hva har ikke spesialiserte systemer for transport av vann, minrealstoffer hormoner eller fotosynteseprodukter , og hvorfor ikke, og hva er de?

Back 2

Alger og moser de er protister, de baserer seg på diffusjon av stoffer , Alger er store men når vi ser på forholdet overflate og volumet ser vi at diffusjon er mulig, Moser har tørketollerante celler dvs de tåler perioder med lite vann

Front 3

Ledningsstrenger:

å frakte vann er en tilpasning til?

Back 3

et liv på land

Front 4

hvor sjer langtransporten?

Back 4

i spesialiserte rørsystemer som kalles ledninggstrenger

Front 5

hvordan går kretsløpet til rørsystemet?

Back 5

enten går stoffet fra rota til bladet

eller går det fra produksjonsstedet til lagring eller bruk

Front 6

hva annet gjør ledningsstrengene

Back 6

de er med på å stive opp planten slik at de kan så oppreist på land

Front 7

styrkevev knyttet til ledningsstrengere, hva gjør dette nytte for?

Back 7

det er med på å oprettholde en fast struktur, noe som er viktig for væskeflyten i strengen.

Front 8

hvordan kan vi skille enfrøbladete og tofrøbladete planter fra hverandre?

Back 8

det ser vi i måten ledningsstrengene er organisert i vevet på.

Front 9

vedvevet danner hva fører hva?

silvevet danner hva fører hva?

Back 9

vedvevet danner cellene som kan fører vann

silvevet danner celler som fører fotosynteseprodukter og hormoner.

se figur side. 227

Front 10

hva består vedvevet av?

Back 10

to vannførende celletyper: vedrør og trakeider

Front 11

fortell om vedrør og trakeidene

Back 11

trakeidene er langstrakte og smale men vedrørene er korte og tykke

Front 12

fortell vedvev cellenes oppbygning

Back 12

vedrørceller er uten skillevegg i topp og bunn, de overlapper hverandre i enden og blir et sammenhengende rør

Front 13

hva er vedvevet satt sammen av?

Back 13

døde celler og hel uten cytoplasma og kjerne

siden den ikke har no innmat effektiviseres strømmen av vann og oppløste minrealer, væsken får jo mindre motstand, går fra rota til bladene

Front 14

silvevet består av hva?

Back 14

silrørceller, de har en silplate i enden og følgeceller.

Front 15

hva har disse cellene?

Back 15

de har cytoplasma og væsken som strømmer gjennom silrørene blir kalt sevje.

Front 16

fortell om sevjen/væsken

Back 16

den beveger seg gjennom cellene via cytosol

Front 17

fortell om silrørcellene

Back 17

det er levende celler, men de mangler kjerne, ribosomer, vakuoler og golgiapparat

Front 18

hva ligger inntil en silrørcelle, og hva er den?

Back 18

intil en silrørcelle ligger en følgecelle, den er en celle som har kjerne og som har plasmodesmata med silrørcellen

Front 19

hva utgjør silrørcellen og følgercellen sammen?

Back 19

de jobber tett sammen om hovedfunksjonen sin, å kontrollere og sørge for bevegelse av silvevsvæske inn og ut av silrørene

Front 20

hva inneholder væsken som strømmer gjennom silrørene?

Back 20

består av stoffer planten har produsert, kan være f.eks glukose, aminosyrer og noen hormoner, de er løst i vann og fraktes i silrørene

(nakenfrøede planter har primitiv form for silrør=silcelle)

Front 21

Viktige organer i langtransport hos planter:

Rota- ankre, ta opp og lagre

hva vil det si at rota er ikke-grønn?

Back 21

vil si at den ikke kan uføre fotosyntese

Front 22

hva er rota speialisert til å gjøre?

Back 22

å feste planten, skaffe vann og mineraler, røttene brukes og til lagrin av næringsstoffer

Front 23

hva er effektivt med at røtter har en enorm overflate og at de er lengre enn de er tykke?

Back 23

det gir mulighet for passiv transport i form av diffusjon av stoffer ,særlig vann

Front 24

hvordan dannes den store rotoverflata?

Back 24

dannes ved at rota har flere sideskudd og at disse igjen har mange rothår

Front 25

hvorfor er rota mer bøyerlig enn stammen?

Back 25

fordi styrkevevet er samlet i sentrum av rota

Front 26

sentralsylinderen hva er det?

Back 26

det ligger i kjernen av rota, den har kontakt med stengelen og det er der inne ledningsstrengen er

alt som skal fraktes fra jorda må fram til sentrasylinderen og inn i den

Front 27

Nevn de valigste mineralene og enkelte ande stoffer som er løst i jordvannet og tas opp på ioneform

Back 27

Na+ Kaliumioner(K+) mangesiumioner(Mg2+)

klorid(Cl-) fosfor som fosfat, svovel som sulfat og nitrogennitrat eller ammonium

Front 28

hvor er konsetrasjonen av ioner høyest?

Back 28

den er større inne i cellen enn utenfor i jordvannet

Front 29

hvorfor må rota aktivt transportere ionene inn i ulike celler?

Back 29

fordi konentrasjonen av ionene er større inni cellen enn utenfor i jordvannet

Front 30

hva krever aktiv transport?

Back 30

energi i form av ATP

Front 31

hva må cellene ha for å kunne lage ATP?

Back 31

mitokondrier

Front 32

hvorfor følger vannet passivt med ved osmose?

Back 32

ford en aktiv transport av ioner inn i cellene fører til ulik mengde ioner innfor og utenfor cellene.

Front 33

hvor diffunderer vannet?

Back 33

vannet diffunderer inn mot stedet der det er lavest konsentrasjon av vann

Front 34

Hva er årsaken til at vannet følger ionerne innover rota mot sentralsylinderen?

Back 34

at ved aktiv transport av ioner blir det skapt en konsetrasjonsforksjell som vann utligner

Front 35

forklar hva som ligger inni hva i Sentralsylinderen, endodermis

Back 35

her ligger endodermis, det er plantens innerhud, i innerhuden ligger voksaktig bånd (casparyske båndet) voksaktige laget virker som vannavstøtende.

Front 36

hva er oppgaven til casparyske båndet i endodermis?

Back 36

det hindrer ukontrollert strøm av iner og vann inn og ut av sentralsylinderen. båndene tvinger vann og andre stoffer til å entre sentralsylinferen via cellemembranen gjennom cytosol i endodermiscellene.

Front 37

Hva er det som gjør at casparyske båndet opprettholder konsentrasjonsforskjellene som er med på å drive vann, og ioner inn til sentralsylinderen i rota og inn i vedvevet og opp i planten?

Back 37

at for mange ioner er konsentrajsonen utenfor endodermis lavere enn inni, hvis casparyske båndet ikke hade hindret fri flyt hadde stoff diffundert tilbake.

Front 38

nevn de 4 stegene av opptak av ioner i rota

Back 38

1. ionene transportert aktivt inn i rothårcellen

2.ionene diffunderer gj. cytosol, via celler, til området rundt sylinderen

3. Ionene transportert aktivt inn i sentralsylinder

4. aktive transporten i nr 3 skaper konstraforskjell --> ionene diffunderer over i vedvevet

Front 39

vann blir ikke tatt opp....

Back 39

aktivt i rota, pga konsforskjell.

Front 40

Samarbeid om "rotjobben" - sopp & bakterier

Hva består jorda som røttene jobber i av?

Back 40

knuste steinbiter, luft, vann, organiske stoffer

Front 41

hva er gjensidig symbiose?

Back 41

samarbeid med andre arter, begge parter har en fordel i samarbeidet

Front 42

gi eksempel på gjensidig symbiose

Back 42

plante gir næring til bakterier og sopp i form glukose og enkelte aminosyrer, mens bakterier og sopp bidrar med mineraler og beskyttelse av røtter mot angrep av andre sopper, smådyr, skaderlie bakterier.

Front 43

hva er mykorrhiza?

Back 43

sopp på rota.

Front 44

ektomykorrhiza

endomykorrhiza

Back 44

ektomykorrhiza - soppen danner nettverkav hyfer rundt mellom rotcellene

endomykorrhiza - soppen går inn i rotcellene og danner nettverk der

Front 45

Rotnoduler

Back 45

utvekster på rota hos arter som har symbiose med bakterier.

Front 46

alle arter i hvilke familie har slikt symbioseforhold til hvilken slket som binder hva?

Back 46

erteblomstfamilien har symbioseforhold med en bakterieslekt som binder nitrogen

Front 47

Nitrogen brukes blant annet til?

Back 47

å lage byggesteiner i proteiner, aminosyrer, DNA og i RNA

Front 48

Hva er utfordringen for planter?

Back 48

lufta inneholder 80% nitrogen men dette kan ikke planter nyttiggjøre seg av.

Front 49

hvorfor sier vi at erteblomstfamilien er jordforberedende arter??

Back 49

fordi de øker tilførsel nitrogen til jorda

Front 50

hvorfor øker de tilførsel av nitrogen til jorda?

Back 50

fordi symbiosen med bakterier skaffer dem nitrogen i annen form enn gass og i en form de lett kan nyttiggjøres av.

Front 51

hva blir planter i erteblomstfamilien brukt til?

støtte??

Back 51

vekselsjord i lange tider, blir gitt støtte til boder som dyrker kløver og høster disse frøene

Front 52

Stengel eller stamme - støtte, frakte og beskytte

hvorfor må stengelen eller stammen ha en fast struktur?

Back 52

fordi den skal stå imot vindkrefter.

Front 53

hva annet kan stengelen kunne?

Back 53

kunne reagerer på hormoner som f.eks setter i gnag en lengdevekst eller forgreining av planten

Front 54

Hva ligger i ledningsstrengene?

Back 54

stengelen og stammen

Front 55

hvordan blir vann og oppløste mineraler transportert?

Back 55

i vedvevet mot gravitasjonskraften

Front 56

hva bety det at vannet og oppløste minrealer tranporteres i vedvevet mot gravitasjonen?

Back 56

det betyr at dersom væsken i vedvevet skal bevege seg opp mot og ut i bladet, må de kreftene som trekker vannet opp være sterkere enn den kraften som gravitasjonen trekker væske ned mot jorda med.

Front 57

hva skjer med vannet som blir tatt opp av rota?

Back 57

det blir fordampet, transpirert av bladet

Front 58

transpitere

Back 58

taper vann til omgivelsene ved fordamping

Front 59

kohesjon

Back 59

krefter virker, mellom vannmolekyler

(danned hydrogenbindinger mellom vannmolekylene på grunn av polar struktur)

Front 60

adhesjonkrefter

Back 60

krefter som virker mellom vannmolekylene og cellulosemolekylene i celleveggen hod vedrørceller.

Front 61

Blad - lysfanger, produsent og gassutveksler:

hva foregår i bladet?

Back 61

bla fotosyntesen , flerleddet prosess, omgjør energi i lys til kjemisk energi i form av glukose

Front 62

hva bruker plantene mye av under fotosyntesen?

Back 62

CO2 og vann, skjer gassutvikling (co2, h2o, o2)her

Front 63

hvorfor har et blad stor overflate?

ulemper?

Back 63

øker mengde av lys som treffer bladet, gir stort vanntapfører til vannstress

Front 64

vannstress forklar

Back 64

ved vanntap danner bladet oversiden med tykt lag med voks og cutin kutika, laget hindrer sopp. bakterie og insektangrep

Front 65

sukkulenter?

Back 65

arter godt tilpasset varmt og ørt klima

f.eks kaktus

Front 66

fortell om katusen og hvorfor den har pigger

Back 66

pigger fordi redusere vanntapet , holde beitende dyr på avstand.

Front 67

fortell om bladet

Back 67

undersiden , spalteåpning, den omringet av 2 lokkeceller = spalteåpningsapparatet

Front 68

fortell om lukkcellene

Back 68

de er avlange, kan endre form, disse cellene som sammen kontrollerer strlm av vann(som damp), CO2 og O2 inn og ut av planten, når de tar opp vann sveller og bøyer de seg, dermed åpnes spalteåpning motsatt ved lite vann.

Front 69

lys og spalteåpning

Back 69

lys med spesielle bølgelengder får spalteåpning til å åpnes, lukkes ved avbrutt lyslengde.

Front 70

transpirasjon av vann i bladet

Back 70

trekker vannsøylen videre opp i stammen sammen med kohesjons og adhesjons krefter. kan og være med på nedkjøling

Front 71

Transport i silvevet - fra produksjon til bruk og lagring:

ulikt fra transport i vedvevet. hvorfor?

Back 71

fordi denne væsken kan fraktes både opp og ned i planten,

væsken inneholder mye næring, ca 10-20% sukker og noen aminosyrer

fra grønt til ikke-grønt

Front 72

hva betyr det at transport går fra grønt til ikke grønt?

Back 72

betyr at produktene blir produsert i bladene eller den grønne stengelen, men kan bli brukt/lagret annet sted i planten.

Front 73

Bevegelsen i silvevet drevet av...

Back 73

diffusjon

Front 74

transporthastighet av væske i silvevet

Back 74

kan nå 1,5 m pr time

Front 75

Teorien ti Ernst Munch i 1927

Back 75

1. sukkermolekyl fraktet når glukosemolekyler blir til sukrose og fraktes aktivt inn i følgecellen.

2. Kons øker av sukrose i følgercellen, lav i silrørcellen

3. diffunsjon av sukrose over silrørcellen via plasmodesmata.

4. vann fra vedvev lett beveges over ved osmose pga lav kons av vann lavere i silrørene.

5. press økes i silrørcellen, væsken beveges. ved mottaker blir sukrose fraktet aktivt ut i følgecellen og vann med ved diffusjon