Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
54 Cards in this Set
- Front
- Back
DNA- molekylet? |
Dna- molekylet er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire nitrogenbasene. bygget av dobbelttråd og kan ikke passere kjernemembranen. |
|
de fire nitrogen basene? |
adenin A, cytosin C guanin G tymin T |
|
gen |
et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA- molekyl. de fleste gener er oppskrifter på proteiner. kun 2% av DNA er gener. 20 000 gener. |
|
kromosompar |
vi har fått 23 kromosomer fra far og 23 fra mor. derfor forekommer kromosomene i par. kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. to slike gener kalles genpar |
|
mutasjoner |
en mutasjon er en endring av rekkefølgen av nitrogenbasene i et gen. Mutasjoner er forandringer som oppstår i arvematerialet. Nitrogenbaser kan enten byttes ut, legges til eller forsvinne. noen mutasjoner fører til sykdommer. |
|
genetisk variasjon |
genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering. |
|
genetikk |
genetikk er læren om hvordan anlegg for egenskaper overføres fra en generasjon til den neste |
|
dominante og recessive genutgaver |
en dominant genutgave dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. for at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven både fra mor og far. |
|
dominant arv |
nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive |
|
homozygot |
et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (for eksempel GG eller gg). |
|
heterozygot |
er genene i et genpar forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen (Gg) |
|
genotype |
de genene et individ har |
|
fenotype |
det utseende eller den egenskapen genet gir |
|
kjønnsbestemmelse |
ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy). |
|
kjønnsbundet arv |
nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene |
|
kromosomer |
i cellekjernen finnes det kromosomer med selve arvematerialet, DNA- molekylet |
|
oppbygning av DNA- molekylet |
DNA- molekylet er bygd opp av foforsyre, sukker og fire forskjellige nitrogenbaser: adenin A, cytosin C, guanin G og tymin T. molekylet er en dobbelspiral og rekkefølgen av nitrogenbasene utgjør den genetiske koden |
|
oppgaver til DNA- molekylet |
DNA- molekylet styrer produksjonen av proteiner. rekkefølgen av nitrogenbasene bestemmer rekkefølgen av aminosyrene som bygger opp proteinene. tre og tre nitrogenbaser er koder for aminosyrer. DNA-molekylene kopierer også seg selv før celler skal dele seg. |
|
celledeling |
ved vanlig celledeling, mitose, dannes det to nye celler som er helt like og har samme antall kromosomer som morcellen. ved reduksjonsdeling, meiose, dannes det nye celler som inneholder bare halvparten så mange kromosomer som morcellen. |
|
kjønnsbundet arv |
nedarving av de genene som sitter på kjønnskromosomene |
|
arv og miljø |
mange av egenskapene våre dannes gjennom et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i. en slik egenskap er kroppshøyde. |
|
Nukleotid |
Består av fosforsyre, deoksyribose (sukker) og nitrogenbase (A, T, C eller G) |
|
DNA står for |
deoksyribonokleinsyre |
|
basepar |
A og T og C og G "troppetrinnene" på DNA |
|
koden |
er som et "ord" i "setningen" som uttrykker et gen. Et kodon, eller en triplett, er tre baser som koder for en spesifikk aminosyre |
|
T-rna |
snakker to språk, kan snakke til aminosyrer og m-rna |
|
ribosom |
proteinfabrikk. små korn frittliggende i cytoplasmaet eller festet til plastmanettverket i alle typer celler. på ribosomene blir aminosyrene hektet sammen til proteiner |
|
DNA-syntese |
DNA-molekylene kopierer seg selv før en celle kan dele seg. Det er mange enzymer involvert i kopieringen av DNA. Et av dem er DNA-polymerase, som er med på å bygge opp de nye DNA-tråden |
|
proteinsyntese |
Genene fungerer som oppskrifter for å lage proteiner |
|
Hvordan ”åpnes”DNA-molekylet? |
med enzym |
|
Funksjoner til proteiner? |
•enzymer •hemoglobin •hormoner, eks. insulin •antistoffer •muskelproteiner •styrkefibrer i hud og sener •transportproteiner |
|
hvordan er proteiner bygd opp? Hva bestemmer egenskaper til et protein? |
én eller flere kjeder av? aminosyrer. 20 aminosyrer. hvilke aminosyrer de består av, rekkefølgen, og spesielt hvordan de er kveilet opp i en 3-D struktur |
|
RNA |
tymin T byttes ut med U i RNA. bygget av enkelttråd. kan passere kjernemembranen RibosomaltRNA, finnes på ribosomene |
|
Proteinsyntese |
1)først lages det en kopi av et gen: et gen kopieres. Kopien er et ”speilbilde” av DNA og heter m-RNA Eneste forskjellen er at RNA har U istedenfor T 2) m-RNA-kopien sendes ut i cytoplasmaet: m-RNA (”messenger RNA”) kopien sendes ut av kjernen til et ribosom i cytoplasma. 3 og 3 N-baser koder for en aminosyre, dermed er opprinnelige DNA bevart i kjernen. 3) Aminosyrene bindes til et transportmolekyl, t-RN: t-RNA (”transfer RNA”) binder seg til aminosyrer 4) t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass: t-RNA bringer aminosyrene til riktig plass i ribosomet for å kunne bygge aminosyrer til det riktige Proteinet |
|
m-RNA |
«Budbringer»-RNA, har som oppgave å kopiere delen av DNA som koder for det ønskede proteinet, og deretter bringe denne koden ut i cytoplasma og festes på et ribosom |
|
tRNA |
«Transport»-RNA, har som oppgave å koble riktig aminosyre sammen med riktig kodon på mRNA. tRNAet har et antikodon som «passer sammen med riktig kodon på mRNA. |
|
Watson & Crick -& Franklin |
ble beskrevet strukturen til DNA. fikk Nobel pris 1962. men ikke Franklin pga. at hun døde. |
|
hva bestemmer om du er gutt eller jente og de egenskapene du har? |
i kroppen finnes det hundre tusen milliarder celler. inne i alle cellekjernene ligger arvematerialet med arveanleggene. det bestemmer om du er gutt eller jente, om du har mørkt eller lyst hår, blå eller brune øyne. |
|
hva skjer når en celle skal dele seg? |
når en celle skal dele seg, kveiler de seg opp sammen med noen spesielle proteiner. |
|
genpar |
de to genene i et genpar har oppskrifter for de samme egenskapene, for eksempel øyefarge. |
|
DNA- molekylet kopierer seg selv- DNA syntesen |
et enzym bryter de svake bindingene mellom nitrogenbasene i baseparene og åpner DNA- molekylet på langs. ved hjelp av et annet enzym blir hver DNA- halvdel bygd opp igjen til et helt DNA- molekyl. byggesteinene til denne prosessen er et sukkermolekyl som har festet et fosforsyremolekyl og en nitrogenbase til seg. |
|
kromosomkopiene |
kromosomkopiene er to identiske DNA-molekyl som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom. |
|
når en celle deler seg |
når en celle deler seg, får de to dattercellene hver sin kopi. Dattercellen blir helt like, og de blir helt lik morcellen. |
|
reduksjonsdeling eller meiose |
når eggceller lages i eggstokkene og sædceller i testiklene, må kromosomtallet derfor halveres. en slik celledeling kalles reduksjonsdeling eller meiose. |
|
eksempler på stoffer som kan påvirke arvematerialet er |
tjære, som finnes i tobakk, nitritt, som tilsettes kjøtt, og PCB, som finnes i visse isolasjonsmaterialer. |
|
feil i reduskjonsdeling kan føre til ? |
kan føre til at en kjønnscelle får et helt kromosom for mye. hvis en slik kjønnscelle med 24 kromosomer smelter sammen med en vanlig kjønnscelle med 23 kromosomer, vil den befruktede eggcellen få 47 kromosomer. det fører til spontan abort. unntaket er Downs syndrom. |
|
albinisme |
mennesker har både dominante og recessive genutgaver. det finens gener som gjør at øyne, hud og hår hos de fleste av oss inneholder et brunt fargestoff. men noen individer har helt hvitt hår, lys hud og øyne som er røde ut fordi regnbuehinnen mangler fargestoff, slik at blodfargen skinner igjennom. |
|
hva er grunnen til at bare 1% av alle kvinner, men hele 10% av alle menn ikke se forskjellen mellom rød og grønn farge? |
fordi genet for rødgrønnblindhet befinner seg på x-kromosomet. det lille y-kromosomet til mannen har bare noen få gener, mens det mye større x-kromosomet inneholder omtrent like mange gener som andre kromosomer. |
|
Hvorfor er det viktig at det oppstår forandringer i arvematerialet? |
for at evolusjon har noe å virkepå. Miljøet forandrer seg, derfor viktig å ha en variasjon så noen genotyperblir tilpasset uansett… |
|
Kromosommutasjoner |
Kromosommutasjoner er mutasjoner der deler av kromosomer bytter plass eller faller av, eller antall kromosomer forandrer seg .Dette gir forandringer i mange gener eks: Downs syndrom |
|
Genetisk variasjon |
Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomerkombineres på nye måter ved kjønnet formering |
|
Hvorfor er genetisk variasjon viktig? |
Bedre rustet for miljøendringer og bedre tilpasset miljøforandringer Innavl gir ofte lite levedyktig avkom siden avkommet får de samme recessive sykdomsgenene fra begge foreldrene |
|
Gregor Mendel |
«Genetikkensfar»Krysningsforsøk med erteplanter |
|
Arvelige sykdommer |
Enten dominant arvelige (som for eksempel Huntingtons sykdom) eller recessivt arvelige (som for eksempel cystisk fibrose) |