Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
120 Cards in this Set
- Front
- Back
Abduktiv tilnærming |
Starter fra empirien, men aksepterer betydningen av teorier og perspektiver i forkant og/eller i løpet av forskningsprosessen
|
|
Analysedata |
Betegnelse i SDI om behandlede data |
|
Anonymisering |
Brukes for at ikke deltakere eller institusjoner i undersøkelser skal kunne gjenkjennes |
|
Assymetrisk formalisme |
Brukes for å danne en kommunikasjonsmessig ramme for dybdeintervjuet, hvor intervjueren stiller spørsmål som er planlagt på forhånd, mens informanten ikke er forberedt på annet enn at det er intervjueren som styrer |
|
Avrundingsspørsmål |
Avsluttende spørsmål i et dybdeintervju. Leder oppmerksomheten bort fra refleksjonsnivået fra spørsmålene tidligere og "normaliserer" situasjonen. |
|
Bakgrunnsdata (tilleggsdata) |
Empiriske data som vi benytter i tillegg til den primære empirien. |
|
Behandlede data |
Data som er klargjort for analysefasen i SDI, f.eks. transkriberte intervjuer, renskrevne utdrag fra feltdagbøker eller nedlastede tekster fra internettobservasjoner. |
|
Bekvemmelighetsutvalg |
Utvalg basert på forskerens (enkle) tilgang på informanter. |
|
Biografiske intervjuer |
Dybdeintervjuer som setter informantens liv i sentrum, gjerne med vekt på livsfaser, spesielle temaer og situasjoner og formingen av individets personlighet og situasjon. |
|
CAQDAS |
Computer Assisted Qualitative Data Analysis Software |
|
Casestudium |
Undersøkelse som gjøres i en situasjon/et sted/en enhet som har en naturlig avgrensning, uavhengig av forskningsprosjektet. |
|
Chicagoskolen |
Vokste fram ved institutt for sosiologi ved University of Chicago på slutten av 1920-tallet ved studier av bysamfunn i utvikling. Viktig grunnlegger av observasjonsstudier i sosiologien |
|
Dagbokstudier |
Studier der deltakere på jevnlig basis nedtegner detaljer fra sin hverdag, for forskningsformål |
|
Datagenerering |
Arbeidet med å "samle inn" data. Brukes av Tjora for å understreke av empiriske data ikke eksisterer i seg selv, men konstrueres i situasjonen. |
|
Datakroppslighet |
Brukes av Tjora for å betegne om i hvilken grad dataene inneholder elementer utover det språklige |
|
Datasesjon |
Situasjon hvor flere forskere sitter sammen og analyserer video- og/eller audiodata. |
|
Deduktiv |
Forskning som starter i teorien og er teoridrevet. I tillegg: når vi slutter fra en generell regel til et enkelt tilfelle |
|
Deltakende observasjon |
Observasjon hvor forskeren er synlig og åpen, og på et eller annet vis deltakende |
|
Diskursanalyse |
Teoretisk/metodisk strategi for tekstanalyse hvor man oppfatter tekst som virkelighetskonstruerende. |
|
Dokumentstudier |
Studier av dokumenter, vanligvis produsert for andre formål enn forskning |
|
Dybdeintervju |
Betegnelse på kvalitativt intervju. Semistrukturert. Bærer preg av samtale mellom intervjuer og informant |
|
Dynamisk observasjon |
Samlebegrep på observasjon der observatøren forflytter seg sammen med de(n) observerte. Eks.: Work-along, go-along eller walk-along og shadowing |
|
Eklektisme |
Pragmatisk inkluderende holdning hvor man tar i bruk alt som er tilgjengelig, f.eks. av metoder eller teorier |
|
Eksperimenterende observasjon |
Observasjon der forskeren handler på bestemte måter for å studere reaksjonen på handlingen |
|
Eksplorerende studier |
Undersøkelser innenfor et tema hvor man vet lite |
|
Empiri |
Betegnelse på forskningsdata |
|
Epistemologi |
Kommer fra det greske ordet for kunnskap. Brukes i samfunnsvitenskapen om hvordan vi kan få kunnskap om verden, og denne kunnskapens gyldighet |
|
E-post-intervjuer |
Intervjuer over e-post. Enten alle spørsmål i én sending eller sekvensielt |
|
Etnografi |
(Lengre) observasjonsstudier |
|
Etnometodologi |
Sosiologisk retning (Garfinkel 1967). Opptatt av hvordan individene hver dag gjennom sine handlinger skaper en form for orden og forutsigbarhet, blant annet gjennom å gjøre sine handlinger forståelige for andre. Individene reproduserer samfunnets normer kontinuerlig gjennom handling. |
|
Feltnotater |
Notater gjort ila observasjonsstudier, som regel håndskrevne |
|
Fenomenologi |
Filosofisk og sosiologisk retning. KJennetegnet av en opptatthet av hvordan fenomener og situasjoner oppleves |
|
Firefeltstabell |
Vanlig form for typologi i sosiologien hvor variasjonene i et fenomen skisseres i forhold til to dimensjoner |
|
Flercasestudium |
Undersøkelse av flere caser for å avdekke forskjeller mellom dem |
|
Fokusert intervju |
Kortere form for semistrukturert intervju der temaet er godt snevret inn før intervjuene gjennomføres |
|
Fokusgruppe |
Gruppeintervju hvor flere deltakere inviteres til i fellesskap å diskutere ett eller flere temaer |
|
Formalisert troverdighet |
Gis et forskningsarbeid idet det publiserer i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift |
|
Forskersubjektivitet |
Den personlige påvirkningen som forskeren vil ha på forskningen |
|
Forskningseffekt |
Betegner de påvirkningen forskeren og forskningsprosjektet har på de studerte. Brukes særlig i forbindelse med diskusjoner om observasjonsstudiers pålitelighet |
|
Generaliserbarhet |
En undersøkelses gyldighet utover de tilfeller som har vært utforsket |
|
Gjenbruk av kvalitative data |
Analyse av empiri som forskeren ikke har vært med på å produsere |
|
Grounded Theory (GT) |
Kvalitativ forskningsvariant med et ideal om et teorifritt utgangspunkt, hvor teoriutvikling baseres på en systematisk sirkulær vandring mellom datagenerering og utvikling av konsepter |
|
Historisk følsomhet |
Forskerens evne til å forstå nåtidige fenomener i sammenheng med historisk utvikling |
|
Identitetsindikator/tag |
Brukes for å markere opprinnelsen til et intervjusitat eller feltnotat |
|
Ikke-påtrengende studier |
Samlebegrep for datagenereringsmetoder hvor ingen andre enn forskeren deltar, f.eks. dokumentstudier
|
|
Impressionist tales |
Feltnotater hvor forskeren forteller om sine inntrykk av konkrete erfaringer fra feltarbeidet |
|
Induktiv |
Forskning som er empiridrevet og/eller eksplorerende. Brukes også for å slutte fra ett enkelt tilfelle til en generell regel |
|
Informant |
Person som svarer på spørsmål i et kvalitativt intervju |
|
Informantsubjektiv |
Generering av data som representerer deltakerne som subjekter - dybdeintervjuer og surveyer |
|
Innsidekunnskap |
(Implisitt) praktisk hverdagskunnskap som gjør oss i stand til å håndtere dagliglivet |
|
Institusjonell etnografi |
Tar utgangspunkt i folks hverdagserfaringer og utforsker videre de sosiale relasjoner, ytre krefter og føringer, samt samfunnsmessige dominansforhold som knytter seg opp til disse erfaringene |
|
Inntrykksmessig drukning |
Når det skjer så mye i en observasjonsstudie at man ikke rekker å observere alt |
|
Interaksjonisme |
Samlebetegnelse for perspektiver i samfunnsvitenskapen som ser på interaksjon som betydningsfull for samfunnsdanning og gjenstand for studier, heller enn struktur/konflikt |
|
Interaktiv observasjon |
Observasjon hvor observatører og deltakere er åpne for hverandre, slik at det vil være en grad av interaksjon mellom dem. Denne kan være i ulike grader passiv eller aktiv, eksplisitt eller subtil |
|
Intersubjektig |
Situasjon hvor flere personer skaper en felles forståelse av virkeligheten |
|
Intervjustyrt asymmetrisk interaksjon |
Den asymmetriske formalismen som preger dybdeintervjuet: Selv om idealet er en uformell samtale stiller intervjueren planlagte spørsmål. De fleste informanter forventer en slik form for asymmetri. |
|
Intervjuguide |
Brukes for å strukturere dybdeintervjuer. Kan inneholde utformulerte spørsmål eller spørsmål/temaer i stikkordsform |
|
Iterasjon |
Å gjennomføre samme prosess flere ganger for å få til en stadig justering eller forbedring. |
|
Kategorisering |
(SDI) - det steget i analysen hvor man sorterer kodene i større grupper av temaer |
|
Kode |
(SDI) - en detaljert merkelapp som beskriver en mindre del av et kvalitativt datamateriale |
|
Kodesett |
Liste med koder generert fra et kvalitativt datamateriale |
|
Kodestrukturert empiri |
Resultatet av kodingsarbeidet, består av alle dataekstrakter som er kodet - ordnet etter kodene. Danner utgangspunkt for videre kategorisering. |
|
Koding |
Generering av koder |
|
Kommunikativ gyldighet |
Gyldighet vurdert ved responsen en undersøkelse får i dialog med forskersamfunnet |
|
Konfekt og konsept |
Todelt takk fra forskeren. Presentere en del av resultatene og en liten oppmerksomhet |
|
Konseptuell generalisering |
Generalisering ved utvikling og presentasjon av konsepter og teorier som vil ha relevans for andre tilfeller enn det som er studert |
|
Konseptutvikling |
Etableringen av en mer teoretisk inspirert og generell forståelse av fenomenet vi har studert |
|
Kontrollromstudier |
Detaljerte observasjonsstudier av koordineringsarbeid |
|
Konversasjonsanalyse |
Svært detaljerte studier av samtale, som regel på basis av lydopptak |
|
Kriterieutvalg |
Utvalg av deltakere i et forskningsprosjekt på bakgrunn av individuelle kriterier |
|
Longitudinelle data |
Data generert over lengre tid og som dermed gir informasjon om hvordan tid påvirker fenomener |
|
Lukkede spørsmål |
Spørsmål med faste svaralternativer |
|
Metning |
Når ny empiri ikke bidrar med nye momenter |
|
Metodisk transparens |
Betegnelse på åpenhet om forhold rundt en undersøkelses gjennomføring. |
|
Moderat generalisering |
Kjennetegnes ved at situasjoner for studiens gyldighet beskrives av forskeren |
|
Naturalisme |
Forskningsmetoder som studerer den sosiale verden i sin naturlige situasjon, der den utspilles |
|
Naturalistisk generalisering |
Generalisering som overlates til leseren på grunnlag av et nøye beskrevet utvalg og design |
|
Normalisering |
Gjøres i forbindelse med transkribering. Omskriving fra dialekt til bokmål/nynorsk, eller forsiktig modifiserer spesielle ord eller uttrykk for å ivareta anonymitet |
|
Normaltilstanden |
Kunnskap/forståelse rundt hva som kjennetegner den vanlige hverdagen i den situasjonen vi studerer |
|
Nøkkelinformanter |
Deltakere som er særlig kunnskapsrike og har et refleksivt forhold til forskerens tema |
|
Objektivitet |
Upartiskhet. Tolkninger som ikke påvirkes av forskerens hensikter eller forestillinger |
|
Observasjonsmodi
|
Ulike forhold mellom observasjon og feltnotater, eller hvordan observasjoner endres idet de blir notert |
|
Observasjonsrolle |
Hvordan forskeren forholder seg til de observerte |
|
Observasjonsspørsmål |
Sett av spørsmål man ønsker svar på når man starter et observasjonsstudium. Revideres ofte radikalt ila studiet |
|
Observasjonsøkter |
Oppdelte perioder med observasjon |
|
Omvendt forskereffekt |
Effekten deltakerne i undersøkelsen har på forskeren |
|
Ontologi |
Hva som eksisterer i samfunnet, hva som er, som man kan vite noe om |
|
Oversiktsstudier |
Dokumentstudier av alle (relevante) forskningspublikasjoner innenfor et avgrenset forskningstema |
|
Paradigme |
Hva som oppfattes som mønstergyldig innenfor et forskningsfellesskap. Definerer basis for vurderingen av hva som er relevante data, teorier og perspektiver. Verdensanskuelse/synsvinkel |
|
Positivisme |
Vitenskapelig tilnærmingsmåte som framhever den menneskelige erkjennelsens sansbare, empiriske grunnlag og avviser all metafysikk. Vitenskapelig virksomhet forstås som en objektiv, verdinøytral og interessefri aktivitet uavhengig av subjektiv fortolkning og samfunnsmessige forhold. |
|
Pragmatisk gyldighet |
Betegner gyldighet målt etter hvorvidt forskningen fører til endring eller forbedring |
|
Pseudonymisering |
Anonymisering hvor vi setter andre navn på deltakern |
|
Pålitelighet |
Hvorvidt vi oppfatter en klar sammenheng mellom empiri, analyser og resultater i en undersøkelse |
|
Refleksivitet |
Forskerens vilje og evne til å undersøke eget forskningsarbeid og hvordan personlige interesser og kunnskap kan ha formet dette |
|
SDI |
Stegvis-deduktiv induksjon |
|
Sitatsjekk |
Informant får kommentere sine sitater, ev. utelukke dem |
|
Situert |
Noe som er spesifikt knyttet til en situasjon |
|
Skjult observasjon |
Observasjon hvor observatør ikke er synlig, enten fullstendig observatør eller fullstendig deltaker |
|
Snøballmetoden |
Rekrutteringsmetode ved å spørre allerede påmeldte deltakere om forslag til nye deltakere |
|
Sorteringsbasert koding |
Koding som sorterer en bit av empirien til det mer generelle tema det omtaler. Knyttet til variabeltenking |
|
Sosialkonstruksjonisme
|
Retning som mener at mennesker konstruerer sin virkelighet sosialt, f.eks. gjennom språklig interaksjon med andre |
|
Spontane fokuserte intervjuer
|
Korte intervjuer "på stedet" etter kort invitasjon i åpne miljøer |
|
Språkintensive data |
Kvalitative data med stor andel språklig innhold, f. eks. intervjuer i større grad enn observasjonsstudier. |
|
Stegvis-deduktiv induktiv metode |
Induktiv utvikling fra empiri til konsepter eller teorier med deduktive trinnvise tilbakekoblinger. Målet er konseptutvikling |
|
Stimulusmateriale |
Avisartikler, videoklipp eller lignende som tas med inn i intervjuer eller fokusgrupper for å skape engasjement eller fokus i diskusjonene |
|
Subgruppe |
Undergruppe eller identifiserbar del av større gruppe |
|
Subjektivitet |
Noe som hviler på individets meninger, erfaringer og holdninger |
|
Survey |
|
|
Symbolsk interaksjonisme |
Sosiologisk retning som antar at folk handler på basis av den mening tingene har, og at dise meningene avledes gjennom sosial interaksjon og modifiseres gjennom tolkning. Opptatt av å studere interaksjon i sin sammenheng |
|
Tekstnær koding |
Koding hvor man benytter ord og uttrykk direkte fra empirien som navn for kodene |
|
Theoretical sampling (GT) |
Tilbakekobling fra konseptutvikling til datagenerering, essensiell i den iterative prosessen |
|
Tilgjengelighetsutvalg |
Utvalg basert på deltakere som gjør seg tilgjengelige for forskningen |
|
Transkribering |
Video-/lydopptak --> tekst |
|
Transparens |
Hvorvidt og hvordan detaljene i et studium beskrives for lesere |
|
Typologi |
Skjematisk sammenstilling/klassifikasjon av ulike analytiske kategorier, fenomener eller funn, gjerne i tilknytning til noen mer teoretiske dimensjoner |
|
Variabeltenkning
|
Analytisk tenkning hvor fenomener i empirien beskrives som generelle temaer eller vcariabler, og hvor det empiriske utdraget gir en kvalitativ eller kvantitativ verdi til det aktuelle tema |
|
Videoobservasjon |
Etnografi hvor man bruker video |
|
Visuelle ledetråder |
Synlig atferd av betydning for hvordan man skal tolke utsagn |
|
Workplace studies |
Detaljerte analyser av interaksjon og bruk av teknologi, særlig i arbeidssituasjonen |
|
Åpne spørsmål
|
Spørsmål uten faste svaralternativer |