Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
34 Cards in this Set
- Front
- Back
- 3rd side (hint)
Forestillinger om Afrika |
Tro- overtro Medisin-magi Statsmann-høvding Frigjøringshelten- opprørsleder Sivilisert- primitiv |
Diskurs: ofte patroniserende |
|
Forestiller om Afrika |
Mange stereotypier |
|
|
Eldre afrikansk historie |
1.) steinkirkene i Lalibela, Etiopia, 1200-tallet 2.) Store Zimbabwe, 1000-1400 tallet 3.) steinsirkler, wassu, Gambia, 300 f.kr-1500 e.kr |
Afrika (lenge) før europeernes ankomst: |
|
Eksempler på tidlig politisk sentralisering |
Ghanariket (ca 700-tallet-1240) En av de mektigste statsdannelsene og handelsrikene i Afrika Handel gjennom Sahara Maliriket (1233-1594) Et imperium Mansa munsa pilegrimsferd til Mekka i 1323/24 Utbredt handel, omfattet ledende handels-og karavanebyer |
|
|
Slave handelen i Afrika |
Det afrikanske slavesystemet Den arabiske/ asiatiske slavehandelen Den atlantiske slavehandelen |
|
|
Følger av den transatlantiske slavehandelen |
Endret demografi Tradisjonelle næringer gikk tapt Våpenkappløp mellom ulike folkegrupper Til gjengjeld: våpen, alkohol og tobakk |
|
|
Kappløpet om Afrika Forskjellen fra 1871-1914 |
Flere av landa var ikke oppdaget enda. |
|
|
Kappløpet om Afrika Hvilke land? |
Frankrike: drømte om imperium fra øst til vest Storbritannia: rykket fram fra nord og fra sør Fransk og britisk rivalisering: -Egypt, suezkanalen -Sudan (1898) Tyskland: i utgangspunktet negativ, men så snart at imperialisme -ga nye markeder -ville bidra til å konsolidere politisk støtte -kunne bidra til å løse opp sosiale spenninger innenriks Portugal: Angola og Mosambik Italia: Eritrea og deler av Somalia Kong leopold(Belgia): Kongo Spørsmål om reguleringen av Kongo: Berlinkonferansen 1884-85 |
|
|
Afrikas motstand |
Slaget ved islandwana (1879), sør Afrika -zulukrigen; Storbritannia inn i zululand Slaget ved Adwa( 1896) Etiopia -Italias feilslåtte forsøk på kolonisering av Etiopia -herero-opprøret (1903), Namibia -folkemord |
|
|
Kolonitid Landeplager og katastrofer (1880-1920) |
Tørke og ekstremvær Tvegpest Gresshoppesvermer Dødelige epidemier |
|
|
Kolonitid Jernbane og infrastruktur |
Markedsrettet produksjon Utbygging av transportnett Nærmere tilknytning til kolonimaktene enn til nabolandene |
|
|
Kolonitid Jernbane og infrastruktur |
Markedsrettet produksjon Utbygging av transportnett Nærmere tilknytning til kolonimaktene enn til nabolandene |
|
|
Styresett i koloniene |
Storbritannia: indirekte styre -kontroll gjennom tradisjonelle eliter -lokale kulturer kunne til en viss grad leve uforstyrret -forholdsvis få britiske utsendinger i forhold til folketallet Frankrike: direkte styre -erstattet høvdinger med menn de selv kontrollerte -koloniene var deler av Frankrike, afrikanerne kunne bli franske borgere -flere franske utsendinger enn britiske |
|
|
Kolonialismens mange utgaver |
Felles: -billigs mulig administrasjon -helst økonomisk balanse Handelskoloniee (eks. Ghana) -økonomien rettet mot eksport -Råvareproduksjon - eksporten kontrollert av utenlandske selskaper Settlerkolonier (f. Eks sør Afrika) -europeerne bosatte seg som bønder -lokalbefolkningen utsatt for stor graf av tvang og undertrykking |
|
|
Kolonialismens mange utgaver |
Felles: -billigs mulig administrasjon -helst økonomisk balanse Handelskoloniee (eks. Ghana) -økonomien rettet mot eksport -Råvareproduksjon - eksporten kontrollert av utenlandske selskaper Settlerkolonier (f. Eks sør Afrika) -europeerne bosatte seg som bønder -lokalbefolkningen utsatt for stor graf av tvang og undertrykking |
|
|
Union Of south Afrika 1910 |
Hvitt maktmonopol Den svarte befolkingen holdt utenfor politiske institusjoner Innføringen av raselover Gryende protestbevegelser: The south Africa marine national congress 1912 |
|
|
Koloni tid: Første verdenskrig |
Troppelalliansen -Tyskland, østerriket-Ungarn og Italia Trippelententen -storbritannia, Frankrike, Russland
2,5 millioner afrikanere i tjeneste som soldater, bærere og hjelpemannskap i Europa og Afrika Spanskesyken rammet afrika hardt |
|
|
Koloni tid: Første verdenskrig |
Troppelalliansen -Tyskland, østerriket-Ungarn og Italia Trippelententen -storbritannia, Frankrike, Russland
2,5 millioner afrikanere i tjeneste som soldater, bærere og hjelpemannskap i Europa og Afrika Spanskesyken rammet afrika hardt |
|
|
Avkolonisering Mellomkrigstida:begynnelsen på avkoloniseringen |
Protester og politisk aktivisme Egypt: slutt på britisk okkupasjon Italias okkupasjon av Etiopia |
|
|
Andre verdenskrig-et vendepunkt |
Ettertraktede naturressurser: Gummi, kopper, tinn, uran Stort press på befolkningen Atlanterhavserklæringen 1941 El Alamein 1942 |
|
|
Avkolonisering Oktober 1945 |
Den femte pan-afrikanske kongressen |
|
|
Avkolonisering Oktober 1945 |
Den femte pan-afrikanske kongressen |
|
|
De franske koloniene |
Nord Afrika: 1956: Marokko og Tunisia 1956-1962: frigjøringskrig i Algerie Vest -Afrika 1958: valg mellom indre selvstyre i forbund med Frankrike eller uavhengighet 1960: de franske koloniene erklærte seg selvstendige |
|
|
Fra Gullkysten til Ghana |
1951: Kwame Nkrumah -den første afrikanske regjeringslederen i det koloniale Afrika 1957 den britiske kolonien Gullkysten blir den uavhengige republikken Ghana |
|
|
Fra Gullkysten til Ghana |
1951: Kwame Nkrumah -den første afrikanske regjeringslederen i det koloniale Afrika 1957 den britiske kolonien Gullkysten blir den uavhengige republikken Ghana |
|
|
Øst og sentral Afrika |
Kenya 1952-1956: Mao Mai-opprøret 1963: frigjøring, Jomo Kenyatta som president Kongo: 1960: brå og overraskende Uavhengighet Statens sammenbrudd Fredsbevarende FN styrke, 1960-1964 |
|
|
Frigjøringskrig i det sørlige Afrika |
Geriljakrig i portugisisk Afrika -Guinea- bissau (1974) -Angola (1975) -Mosambik (1975)
Sør-rhodesia (dagens Zimbabwe) Hvitt settlerstyre Erklærte seg uavhengig av Storbritannia i 1965 Presset til valg 1980: svart flertallsstyre |
|
|
Årsaker til avkoloniseringen |
Internasjonale forutsetninger Andre verdenskrig som utløsende faktor En ny politisk verdensorden, nye stormakter FNs betydning Mindre lønnsomt Synkende oppslutning i europeisk opinion Indre forutsetninger Framveksten av en utdanningselite Økt misnøye med kolonistyret Hjemvendte soldater Demografiske forhold Panafrikanisme og felles afrikanske mål Nasjonal politisk mobilisering |
|
|
Det postkoloniale Afrika Optimisme |
Forventning: de nye afrikanske statene skal utvikle seg likt som de europeiske Kwame Nkrumah(1960) «We face neither east nor west. We face forward» Høye råvarepriser Satsing på utdanning og helse Økt levealder
Men: Afrika sto overfor spesielle utfordringer, bla pga koloniseringen |
|
|
Post koloniale utfordringer |
Landegrenser og folkegrupper Kjøre demokratier Borgerkriger og kupp Økonomiske utfordringer |
|
|
Den afrikanske staten Post-kolonisme |
Det personlige byråkratiet Formelt regelverk Personlige interesser og lojalitetsbånd Nasjonal splittelse Mylder av etniske identiteter Fravær av nasjonal identitet Presidentstyre Demokrati Autoritære tendenser Manglende kapasitet
|
|
|
Afrika på 1990-tallet Det håpløse kontinentet? |
Borgerkrig i Somalia fra 1991 Folkemordet i Rwanda 1994 Kongo-krigen (1998-2003 Den eritreisk -etiopiske krig (1998-2000) |
|
|
Afrika idag Human development index Indeks for menneskelig utvikling |
Et langt og friskt liv Tilgang på leger Tilgang på sykehusplasser Forventet levealder Økonomisk sikkerhet Inntektsnivå/ BNP Sårbarhet i arbeidslivet Tilgang til strøm, vann, sanitær Utdanning Andel lesekyndige Utgifter til utdanning Andel med ungdomsskole Frafall i grunnskolen |
|
|
HDI 2021/2022 |
Veldig høy 66 land, 1 afrikansk Mauritius delt 63 plass Høy 7 afrikanske Middels 16 afrikanske Lav 28 afrikanske |
|