Teori Og Metode, Metoder

Front 1

Idiografisk vs Nomotetisk

Back 1

Idiografisk: Om vitenskaper som legger hovedvekten på å granske den enkelte begivenhet, person osv. Og dens individuelle og særmerkede egenskaper og forutsetninger. Betegnelsen ble først brukt av historie filosofen Windelband, som mente at historie er en idiografisk vitenskapm i notsetning til naturvitenskapene som gransker generelle, ikke- individuelle, allmenngyldige lovmessigheter, såkalte nomotetiske vitenskaper. Historiske begivenheter er ifølge Windelband kejnnetegnet ved at de er einmalig, dev engangsforeteekser som strengt tatt ikke gjentar seg.

Nomotetisk: ( Om vitenskap) som søker å oppstille allmenne lover, teoribyggende, i motsetning til idiografisk.

Front 2

Positivisme, hypotetisk deduktiv metode

Back 2

All vitenskaplig forklaring er årsaksforklaring, der en innordner det enkelte tilfellet under allmenne lover som gjelder naturens eller "den mennesklige natur". At begivenhetene A er årsaken til virkningen B, er et eks. på den allmenne loven at B. er alltid følger etter A-er.

Utgangspunktet er en ide vi har om sammenhengen mellom to egenskaper, A og, la oss si at mellom temoeratur og vannets tilstand. Ideen om en sammenheng, antakelse, hypotesen, kan en få ved en usystemaktisk observasjon; en legger merke til at det drypper av istappen når sola skinner.

Ut av antakelsen (hypotesen) utleder (dedyserer) vi så et følgen vil være den at også neste gang sola skinne, vil istappene smelte. sammenhengen mellom disseegenskapene testes så empirisk og systematisk. Ebteb firjastes teiruen om sammenhengen, eller det påvises at de A, så B. Når sola skinner, smelter istappene.

Resultatet kontrolleres ved at gjennomfører nøyaktig sammen test under samme betingelser.

Dersom vi oppnår samme resultat som kan bekrefte antagelsen, kan vi gi sammenhengen hivs A, så B status av lovmessighet, og betrakte det som en teori som er bekreftet iallefall inn til videre.

Prinsipielt kan det alltid dukke opp nye eks. som viser at det ikke er en allmenn lovmessighet vi har for oss. Teorier kan altså aldri definitivt bekreftes. Prinsipielt kan hypotesen avkreftes av andre forskere- med nytt materiale, bedre måleredskaper eller nye argumenter. Å anvende denne metoden på samfunnet innebærer at en betrakter det som natur, en målbar størrelse som veveger seg etter visse lover. Det positiviske synet har vært angrepet fra mange teoretiske posisjoner. Det motsatte stanpunktet i metodespørsmålet har ver at naturen og menneskene i deres samfunn er så grunnleggende ulike at en ikke kan anvende den samme metoden for å studere dem. Kritikerne av positivismen har tilhørt ulike teoretiske skoler- det har vært såkalte nermeneutiske.

Mennesker er et vesen som er så sammensatt at det ikke kan summeres opp ved hjelp av forholdsvis enkel naturvitenskapelige begreper eller modeller. Menneskene kan ikke klassifiseres under allmenne kategorier. Handlingene kan ikke forutses, som naturfenomener. vi kan frambringe helt nye forhold; vi kan skape historie. Hver situasjon er ulig. Det tilfldige og uventete er viktigere en det fårhåndsbestemte.

Front 3

Hermeneutikk

Back 3

Hermeneutikk, læren om fortolking av tekster. Betegner de humanistiske vitenskapenes særlige metode, eller filosofisk teori om all forståelse.

Front 4

Den hermeneutiske sirkel

Back 4

betegner at for å forstå noe som har mening (en tekst, en historie, et bilde, en handling) må vi alltid i fortolkingen av enkelthetene gå ut fra en viss "forhåndsforståelse" av helheten som detaljene hører hjemme i. Den forståelse vi dermed oppnår av delene, virker så tilbake på forståeksen av helheten osv.

I tradisjonelle hermeneutikk 1500- 1800 svarer den hermeneutiske sirkel til et forhold mellom en meningshelhet og en meningsdel i en tekst. Hos Schleiermacher og Dilthey tilsvarer den forholdet mellom en del av personens bevissthet eller liv, og hans liv, miljø, epoke, o.l. fortstått som en helhet. Hos Heidegger ig Gadamer blir den hermeneutiske sirkel forholdet mellom den konkrete delutlegningen av noe og den forståelseshelheten som utlegningen befinner sen innenfor.

Front 5

Modell, hypotese, teori

Back 5

Modell er en forenkling, en stilisert eller idealisert frestilling av er fenomen eller et objekt. I modellen er noenviktigere trekk isolert og fremhevet, mens de øvrige egenskapene er utelatt. En modell i seg selv ingen forklaring og ikke noe bevis. Modellen er ikke en teori som anses å være gyldig men det vi kaller et heuristisk verktøy, som vi bruker for å finne frem ti ny kunnskap.

En hypotese er en aktiv antakelse om at noe var på en viss måte. Også hypotesen er et skritt på veien mot resultater, men hypotesen er mer forpliktene enn modellen. Men modellen angir tenkelige, mulige sammenhenger, stiller vi opp hypotesen for å undersøke om det faktisk var slik. En teori er da en hypotese som har slått til, en inntil videre- bekreftet sammenheng, den beste kunnskapen vi fortiden har om fenomentet.

Front 6

Idealtyper

Back 6

Idealtypen er en reindyrket form, en silisert fremstilling av et historisk fenomen. En kan for eksempeø snakke om den idealtypiske "husholdningsøkonomien", der ingen er eiere og ingen er ansatt, der all produksjon foregår for å opprettholde et visst levestandarnivå. Eller en kan snakke om idealtypen "laugshåndverket", der alle svenner blir mester, der en bare produserer for et lokalt, regulert marked. ved å konstruere typen så rein som mulig prøver en å få frem det vesentlige i det fenomenet en beskriver. Idealtypen har i seg selv ingen reell eksistend. Og den behøver i enkelhetene ikke å motsvare noe konkret enkeltfenomen. men den viser en mulig form av et fenomen, viser noe som er objektivt mulig. Husholdninsøkonomien eller laugshåndverk i rein form er mulige måter å orgnisere produksjon på. Weber snakker om idealtype både ved enkelthendelser og ved mer faste strukturer, som stater.

Front 7

Objektivitet

Back 7

at en fremstilling er objektiv, kan bety at den er saklig, at den ikke er misvisende, at den er upartisk, og at den er verdifri. Fremstillingen skal være saklig, med det menes et fremstillingen underbygges med argumenter som er sanne, som er relevante for fremstillingen, som er uavhengig av den påstandene de skal begrunne, og som er bevisbare. Fremstillingen skal ikke være misvisende. Tilsynelatende er dette det samme som saklighet. Men en kan tenke seg at en fremstilling hvor alle argumentene i ogg for seg er saklige, men hvor en rekke andre argumenter er utelatt, slik at bilde blir ufullstendig og dermed misvisende. Fremstillingen skal være upartisk. Den skal da ikke favorisere visse utensom vitenskapelige normer eller vurderinger på bekostning av andre. og fremstillingen skal være verdifri. Det vil si at den ikke inneholde vurderonger av nor,ativ art- vurderinger av rett og galt, av hvorvidt noe burde ha skjedd. En fremstilling bare den er objektiv dersom den er saklig, ikke missvisende og upartisk.

Front 8

Problemorientert historie

Back 8

problemorientert, er tilnærmingen det motsatte. et bestemt historisk spørsmål er formulert, vanligvis tilskyndet av en lesing av de sekundære mydigheter, og de relevante priværkilder blir deretter undersøkt; disse kildene kan ha andre problemer som kan ha blitt eller blir ignorer, forskerne går så direkte som mulig til det punkt hvor han eller hun lan presentere noen konklusjon.

Front 9

Komparativ historie

Back 9

Komparasjon handler om å sammenligne. "sammenligne", kan likevell oppfattes som noe mindre strenger, avgrenset og forpliktende enn komparasjon.

Komparasjon begrepet konnoterer nok oftest til kvantiativ orienterte makrostudier innen historie, sosiologi og statsvitenskap, gjerne med bruk av statistikk.

Front 10

Kvalitativ tilnærming

Back 10

teksttolking er en kvalitativ tilnærming til forskining. Men kvalitative teknikker søker en å finne ut om noe som fantes, hva noe nar og betydde. En kan også definere dem negativt- som teknikker der en ikke legger brett på å kvantifisere, på å si hvor hyppig noe opptrådte, eller i hvilken mengder det forekom. De kvalitative teknikkene går gjerne sammen men en hermeneutisk tilnærming der en søker å tolke meninger, og med et intensivt forskingsopplegg der en går forholdsvis dyp ned i noen eksempler. Kvantitative og kvalitative tilnærminger kan kombineres; det er faktisk det normale i en vanlig historisk undersøkelse. En teller og tolker nokså parallelt.

Front 11

Kvantitativ tilnærming

Back 11

de kvantiative teknikkne går gjerne sammen med en hermeneutisk tilnærming der en søker å tolke meninger, og met et intensivt forskningsopplegg der en går forholdsvis dypt ned i noen eksempler. Kvantitative og kvalitative tilnærminger kan kombineres; det er faktisk det normale i en vanling historisk undersøking. En teller og tolker nokså parallelt. men en kan også bevisst legge opp studien i to faser, der det veksels mellom de to tilnærmingene. Enten kan vi først nytte et stort, kvantitativt matriale, der vi finnen noen spennende regelmessigheter, for å forstå dem nærmere velger vi så ett representativt eksempel som vi borer dypt ned i. Eller vi kan begynne med en dybdestudie, finne fram til en mekanisme som synes interessant, og deretter trekke inn et større materiale for å se hvor utbret fenomenet kan ha vert.