Makroøkonomi

Front 1

Generalligningen / generalbudsjettet

Back 1

BNP = C + G + I + X - Q
C = Privatkonsum
G = Offentlig konsum
I = Investeringer (økning i realkapital)
X = Eksport
Q = import

Front 2

Netto nasjonalprodukt

Back 2

NNP = C + G + (I - D) + X - Q

Nettonasjonalprodukt er BNP korrigert for kapitalslit (D). (BNP - D) = C + G + (I - D) + X - Q

Front 3

Kapitalslit

Back 3

Faktisk verdireduksjon på realkapital. For eksempel dersom et parti jordbær råtner, eller en båt selges vil det korrigeres for realverdi. Avskrivninger er ikke kapitalslit.

Front 4

Disponibel inntekt

Back 4

R = NNP + F
NNP = tolkes som netto realinntekt
F = rente og stønadsbalansen

Front 5

Landets sparing (S)

Back 5

S = R - C - G

Front 6

Driftsbalansen overfor utlandet (CA)

Back 6

CA = X - Q + F

Front 7

Nettorealinvesteringer (investeringer - kapitalslit)

Back 7

I - D

Front 8

Realappresiering

Back 8

Vil si at realvalutakursen går ned, og da vil norske kroner øke i verdi og vi får en realappresiering av den norske kronen.

Front 9

Realdepresiering

Back 9

Vil si at realvalutakursen går opp, da vil norske kroner synke i verdi og vi får en realdepresiering av den norske kronen.

Front 10

Endogen variabel

Back 10

Variabel som bestemmes innenfor modellen (velges).

Front 11

Eksogen variabel

Back 11

Variabel som bestemmes utenfor modellen (kan ikke velges). F.eks. lønnsnivå, investeringsnivå.

Front 12

Streng inflasjonsmålstyring

Back 12

Under streng inflasjonsmålstyring ønsker sentralbanken å eliminere ethvert avvik
mellom inflasjonsmålet og inflasjonen så raskt som mulig.

Front 13

Kvantitetsligningen

Back 13

MV = PY
M: Sirkulerende pengemengde
P: Prisnivå
Y: BNP
PY: Nominelt BNP
V: Omløpshastigheten

Front 14

Kvantitetsteorien

Back 14

Kvantitetsteorien går ut på at hvis sentralbanken øker pengemengden, vil dette på lang sikt føre til at prisnivået øker i samme forhold. Man antar at M (pengemengde) bestemmes av sentralbanken, og at Y (BNP) og V (omløpshastighet) er eksogene størrelser. Prisnivået kan da uttrykkes som:

P = (V / Y) * M

Det betyr at dersom M (pengemengden) øker med 10 prosent, vil også prisnivået øke med 10 prosent på lang sikt.

På vekstform kan vi uttrykke inflasjonsraten som:
π = gM - gY + gV

Front 15

Kjøpekraftsparitet

Back 15

Kjøpekraftsparitet innebærer at priser og valutakurser på lang sikt tilpasser seg slik at samme vare får samme pris både hjemme og i utlandet når man måler i en felles valuta.

Når det er kjøpekraftsparitet er veksten i valutakursen lik differansen mellom inflasjonsraten hjemme og i utlandet.

Prisnivået er lik prisnivået i utlandet ganger valutakurs (pris på utenlands valuta målt i kroner):
1. P = EP* -->> E = P / P*

Ved å sette denne på vekstform får vi:
2. π = gE + π* -->> gE = π - π*

E: Nominell valutakurs (prisen i kroner per euro)

Front 16

Udekket nominell renteparitet

Back 16

i = I* + gE

i*: Rente i utlandet
i: Rente i hjemlandet
gE: Vekst i valutakursen (prisen på utenlandsk valuta)

Front 17

Realrenteparitet

Back 17

Hvis både kjøpekraftsparitet og renteparitet gjelder, vil realrenten være den samme i de to land.

i = i* + π - π* -->> i - π = i* - π* -->> r = r*

r: realrente
r*: realrente i utland

Front 18

Stram inflasjonsmålstyring

Back 18

Vil si at sentralbanken forsøker å holde inflasjonen stabil (lik πA), men i bytte mot ustabilitet i produksjonsgapet.

Front 19

Kapitaleksport og kapitalimport

Back 19

Kapitaleksport vil si at landet har overskudd på driftsbalansen ovenfor utlandet (+CA).

Kapitalimport vil si at landet har underskudd på driftsbalansen ovenfor utlandet (-CA).

Front 20

Arbeidsproduktivitet

Back 20

Hvor mye som produseres per enhet medgått arbeidskraft.

arbeidsproduktivitet = Y / L

Y: BNP i faste priser
L: Innsatsen av arbeidskraft

Front 21

Valutakursen (E) er definert som hvor mye en enhet utenlandsk valuta koster i antall enheter
av hjemlandets valuta. Anta at kjøpekraftsparitet gjelder, at valutakursen (E) vokser med 1,7
prosent, og at inflasjonen i utlandet er 2,2. Da er inflasjonen i hjemlandet lik

Back 21

3,9 prosent

(π = gE + π*)
Inflasjonsrate i hjemlandet = Endring i valutakurs + Inflasjonsrate i utlandet

Front 22

Hvilket av følgende utsagn er et deskriptivt utsagn?
a) Ved rentemøtet i mai 2012 burde Sentralbanken ha satt opp styringsrenten.
b) Finanspolitikk dreier seg om å fastlegge størrelsen på offentlige utgifter og
offentlige inntekter.
c) For å hindre at boligprisene stiger for raskt ville det vært fornuftig å subsidiere
byggingen av nye boliger.
d) Inntektsfordelingen i Norge skulle vært jevnere, i og med at det er store forskjeller
i folks kjøpekraft.

Back 22

b) Finanspolitikk dreier seg om å fastlegge størrelsen på offentlige utgifter og
offentlige inntekter.

Front 23

Hvilken av disse størrelsene er en strømningsvariabel?
a) Formuesinntekt, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto.
b) Det generelle prisnivået.
c) Pengemengden.
d) Antall arbeidsledige.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 23

a) Formuesinntekt, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto.

Front 24

Hvilket av følgende utsagn er riktig?
a) Et lands disponible inntekt består av nettonasjonalprodukt + formuesinntekt, lønn
og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto.
b) Nasjonalformuen i et land er gitt ved summen av landets realkapital og landets
nettoeksport.
c) Landets samlede sparing er summen av bruttorealinvesteringer og saldoen på
driftsbalansen.
d) Et lands driftsbalanse består kun av nettoeksporten + stønader fra andre land.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 24

a) Et lands disponible inntekt består av nettonasjonalprodukt + formuesinntekt, lønn
og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto.

Front 25

I et land har vi følgende tall fra nasjonalregnskapet: BNP = 5830 mrd., offentlig
konsum = 2460 mrd., eksport = 1760 mrd., import = 1620 mrd. og
bruttorealinvesteringer = 1230 milliarder. Privat konsum er da lik:
a) 1000 mrd.
b) 2000 mrd.
c) 3000 mrd.
d) 4000 mrd.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 25

b) 2000 mrd.

Front 26

I et land er samlet sparing = 350 mrd., nettoeksporten = 200 mrd., formuesinntekt,
lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto = – 80 mrd. og kapitalslitet =
50 milliarder. Bruttorealinvesteringene er da
a) 330 mrd.
b) 370 mrd.
c) 440 mrd.
d) 280 mrd.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 26

d) 280 mrd.

Front 27

Prisnivået i en økonomi måles gjerne ved hjelp av en konsumprisindeks. En
konsumprisindeks er
a) et gjennomsnitt av prisene på alle de varer og tjenester som husholdningene
konsumerer i løpet av en periode.
b) et vektet gjennomsnitt av prisene på et utvalg konsumvarer og tjenester.
c) summen av alle prisene på et utvalg av varer og tjenester som et representativt
utvalg husholdninger konsumerer i løpet av en periode.
d) et gjennomsnitt av prisene på et utvalg av ikke-varige forbruksgoder.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 27

b) et vektet gjennomsnitt av prisene på et utvalg konsumvarer og tjenester.

Front 28

I løpet av et år har nominelle lønninger økt med 3,5 %, det nominelle rentenivået har
gjennom året ligget stabilt på 5 % og inflasjonen var 2 %.
a) Reallønnen har da økt med 1,75 % og realrenten har vært 2,5 %
b) Reallønnen har da økt med 5,5 % og realrenten har vært 7 %
c) Reallønnen har da økt med 1,5 % og realrenten har vært 3 %
d) Reallønnen har da økt med 3 % og realrenten har vært 2,5 %
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 28

c) Reallønnen har da økt med 1,5 % og realrenten har vært 3 %

Front 29

Arbeidsstyrken i et land består av
a) sysselsatte, arbeidsledige og de som mottar uføretrygd.
b) uføretrygdede og arbeidsledige.
c) sysselsatte og arbeidsledige.
d) sysselsatte og midlertidig permitterte arbeidere.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 29

c) sysselsatte og arbeidsledige.

Front 30

Hvilket av følgende utsagn er feil?
a) Hvis du har lån i utenlandsk valuta er det en fordel at kronen styrker seg i den
perioden du sitter med lånet.
b) Hvis realkronekursen øker, vil Norges konkurranseevne svekkes.
c) Hvis nominell kronekurs øker vil, gitt alt annet likt, realvalutakursen synke.
d) Hvis realrenten er lavere enn den nominelle renten har vi deflasjon.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 30

d) Hvis realrenten er lavere enn den nominelle renten har vi deflasjon.

Front 31

Anta at en euro koster 1,3 dollar, og at en dollar koster 5,9 kroner. I et velfungerende
valutamarked (hvor det ikke er mulighet for arbitrasjegevinster) vil en euro da koste
a) 4,56 kroner.
b) 7,67 kroner.
c) 4,60 kroner.
d) 7,20 kroner
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 31

b) 7,67 kroner.

Front 32

Følgende to forhold er sannsynligvis viktige årsaker til økonomisk vekst
a) En høy befolkningsvekst og vedvarende lav rente.
b) En god sosial infrastruktur og beskyttelse av innenlands næringsliv mot
konkurranse fra utlandet.
c) Tilgang på ny teknologi og utstrakt handel med andre land.
d) En høy befolkningsvekst og subsidiering av industribedrifter.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 32

c) Tilgang på ny teknologi og utstrakt handel med andre land.

Front 33

Med kapitalintensitet menes
a) BNP per kapitalenhet.
b) sysselsatte per kapitalenhet.
c) kapitalmengde per sysselsatt.
d) samlet kapitalmengde i økonomien.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 33

c) kapitalmengde per sysselsatt.

Front 34

Anta at vi har følgende opplysninger om et land: I løpet av et år økte reelt BNP med
3,4 %, veksten i kapitalmengde var 4,2 % og veksten i sysselsetting var 0,2 %.
Realkapitalens inntektsandel i dette landet ligger på 40 %. Landet hadde da en økning
i total faktorproduktivitet på
a) 1,6 %
b) 3,0 %
c) 7,8 %
d) 2,4 %
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 34

a) 1,6 %

Front 35

Forskjellene på begrepene strukturell og konjunkturell (syklisk) arbeidsledighet er i
hovedsak at
a) strukturell arbeidsledighet varierer over tid, mens den konjunkturelle ledigheten
holder seg rimelig konstant over tid.
b) strukturell arbeidsledighet skyldes for høyt tilbud av arbeidskraft, mens
konjunkturell ledighet skyldes for lav etterspørsel etter arbeidskraft.
c) de beveger seg i hver sin retning. Når den strukturelle ledigheten øker, synker den
konjunkturelle ledigheten, og omvendt.
d) strukturell ledighet er gjennomsnittlig ledighet målt over flere konjunktursykluser,
mens konjunkturell ledighet henger sammen med konjunkturbevegelsene.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 35

d) strukturell ledighet er gjennomsnittlig ledighet målt over flere konjunktursykluser,
mens konjunkturell ledighet henger sammen med konjunkturbevegelsene.

Front 36

Hvilket av følgende utsagn er riktig?
a) Effektivitetslønn fører til lavere strukturell arbeidsledighet fordi arbeidskraften blir
mer effektiv, og dermed øker etterspørselen etter arbeidskraft.
b) Friksjonsledighet er en betegnelse på arbeidsledighet som skyldes for høy reallønn.
c) Friksjonsledighet henger sammen med at flere slutter som følge av friksjoner og
stress i arbeidslivet på grunn av økt effektivitetspress.
d) Friksjonsledighet henger blant annet sammen med strukturendringer i økonomien.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 36

d) Friksjonsledighet henger blant annet sammen med strukturendringer i økonomien.

Front 37

Anta at pengenes omløpshastighet er 8, nominell pengemengde er 140 og reelt BNP
er 200. Kvantitetsligningen sier da at prisnivået vil være
a) 11,4
b) 5,6
c) 3500
d) 7,3
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 37

b) 5,6

Front 38

Anta at inflasjonen hos våre handelspartnere er 5 % per år og at inflasjonen hjemme
er 2 % per år. I følge kjøpekraftsparitetshypotesen vil dette føre til at
a) realkronekursen vil øke med 3 % per år.
b) realkronekursen vil synke med 3 % per år.
c) den nominelle valutakursen vil øke med 3 % per år.
d) den nominelle valutakursen vil synke med 3 % per år.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 38

d) den nominelle valutakursen vil synke med 3 % per år.

Front 39

Anta at eurorenten på ett-års plasseringer er 2 % og at kronerenten på tilsvarende
plasseringer er 5 %. Hvilke forventninger om kronekursen vil være forenelig med
udekket (nominell) renteparitet?
a) At kronen i løpet av et år skal svekke seg med 3 % mot euroen.
b) At euroen i løpet av et år skal svekke seg 3 % mot kronen.
c) At kronen i løpet av et år skal svekke seg med 2,5 % mot euroen.
d) At kronen i løpet av et år skal styrke seg med 2,5 % mot euroen.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 39

a) At kronen i løpet av et år skal svekke seg med 3 % mot euroen.

Front 40

Et land hadde i løpet av et år et BNP på 4280 milliarder. Veksten i BNP det samme
året var 2,1 %. Normalt BNP dette året ville vært 4250 mrd. og landets trendvekst er
på 2,8 %.
Dette landet var da i
a) en høykonjunktur og en nedgangskonjunktur.
b) en høykonjunktur og en oppgangskonjunktur.
c) en lavkonjunktur og en nedgangskonjunktur.
d) en lavkonjunktur og en oppgangskonjunktur.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 40

a) en høykonjunktur og en nedgangskonjunktur.

Front 41

To eksempler på ledende indikatorer er
a) Etterspørselen etter ikke-varige konsumgoder og kredittvekst.
b) aksjeindekser og sysselsetting.
c) lagerinvesteringer og arbeidsledighetsraten.
d) lagerinvesteringer og aksjeindekser.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 41

d) lagerinvesteringer og aksjeindekser.

Front 42

Andelen av en inntektsøkning som går til konsum betegnes som den
a) gjennomsnittlige konsumtilbøyelighet.
b) gjennomsnittlige sparetilbøyelighet.
c) marginale konsumtilbøyelighet.
d) totale konsumtilbøyelighet.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 42

c) marginale konsumtilbøyelighet.

Front 43

Noe som bidrar til automatisk stabilisering er at
a) Sentralbanken sørger for at styringsrenten tilpasses slik at faktisk BNP blir
liggende nær normalt BNP.
b) importen vil synke når privat konsum og private realinvesteringer synker.
c) en internasjonal nedgangskonjunktur ikke vil påvirke norsk økonomi i særlig grad,
i og med at valutapolitikken automatisk vil bli mer ekspansiv.
d) kronen automatisk svekkes hvis Norge har en høyere inflasjon enn sine
handelspartnere.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 43

b) importen vil synke når privat konsum og private realinvesteringer synker.

Front 44

Vi betrakter en kortsiktig modell for en liten åpen økonomi med flytende valutakurs
og faste priser. Vi antar at sentralbanken i dette landet har som mål å stabilisere
produksjonsgapet rundt null. Anta at landet i utgangspunktet har et BNP lik normalt
BNP. I et diagram med reelt BNP langs den horisontale aksen og realrenten langs den
vertikale aksen får vi illustrert at en reduksjon i offentlige utgifter fører til at
a) IS-kurven skifter til venstre og MP-kurven skifter nedover, noe som gir uendret
BNP.
b) IS-kurven skifter til høyre og MP-kurven skifter oppover, noe som gir uendret BNP
c) IS-kurven skifter til høyre, noe som gir økt BNP.
d) MP-kurven skifter nedover, og effekten på BNP er usikker.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 44

a) IS-kurven skifter til venstre og MP-kurven skifter nedover, noe som gir uendret
BNP.

Front 45

Vi ser på en liten åpen økonomi med flytende valutakurs og konstant prisnivå på kort
sikt. Anta at landets sentralbank setter styringsrenten opp. Dette vil
a) i første runde gi en nedgang i både privat konsum og private realinvesteringer.
Kronen vil imidlertid også svekkes, noe som gir en bedring i konkurranseevnen og
økt nettoeksport. Det er derfor usikkert om bruttonasjonalproduktet går opp eller ned.
b) i første runde gi en nedgang i både privat konsum og private realinvesteringer samt
en nedgang i nettoeksporten fordi kronen styrkes. Dette vil føre til lavere
bruttonasjonalprodukt.
c) i første runde gi en økning i privat konsum og private realinvesteringer samt en
nedgang i nettoeksport fordi kronen styrkes. Effekten på samlet produksjon blir derfor
usikker.
d) i første runde gi nedgang i privat konsum og private realinvesteringer. Dette
medfører at bruttonasjonalproduktet synker. Videre vil inflasjonen øke fordi
kronesvekkelsen vil gi dyrere importvarer.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 45

b) i første runde gi en nedgang i både privat konsum og private realinvesteringer samt
en nedgang i nettoeksporten fordi kronen styrkes. Dette vil føre til lavere
bruttonasjonalprodukt.

Front 46

Hvilket av følgende utsagn er riktig?
a) En renteøkning i Norge vil føre til at importprisene blir høyere, noe som trekker i
retning av høyere inflasjon.
b) Handlingsregelen for bruk av oljepenger sier at regjeringen skal bruke 4 % av
avkastningen på Statens Pensjonsfond – Utland over statsbudsjettet.
c) Norges penge- og valutapolitiske system er i dag karakterisert ved et inflasjonsmål
på 2,5 % og fast valutakurs overfor euroen.
d) En pengepolitisk målkonflikt oppstår, dersom sentralbanken har fleksibel
inflasjonsmålstyring, hvis produksjonsgapet blir negativt og inflasjonen beveger seg
over inflasjonsmålet.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 46

d) En pengepolitisk målkonflikt oppstår, dersom sentralbanken har fleksibel
inflasjonsmålstyring, hvis produksjonsgapet blir negativt og inflasjonen beveger seg
over inflasjonsmålet.

Front 47

Vi ser på et land i euroområdet som er inne i en dyp lavkonjunktur med tilhørende
høy arbeidsledighet. Landet har ikke bekymringsverdig høy statsgjeld. For å få til en
økning i produksjon og sysselsetting kan
a) landets sentralbank sette ned renten. Dette vil føre til økt privat konsum og økte
realinvesteringer og vil sette i gang positive ringvirkninger i økonomien.
b) myndighetene redusere skattene for de med høy inntekt og øke skattene for de med
lav inntekt, slik at samlet skatteinngang er den samme som før. Denne omfordelingen
vil imidlertid føre til at privat konsum øker, noe som i sin tur gir økt produksjon og
lavere ledighet.
c) landet foreta en devaluering av sin valuta. Devalueringen vil føre til at landets
konkurranseevne bedres, noe som vil øke landets samlede produksjon.
d) myndighetene øke skattene for de med høy inntekt og redusere skattene for de med
lav inntekt, slik at samlet skatteinngang er den samme som før. Denne omfordelingen
vil imidlertid føre til at privat konsum øker, noe som i sin tur gir økt produksjon.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 47

d) myndighetene øke skattene for de med høy inntekt og redusere skattene for de med
lav inntekt, slik at samlet skatteinngang er den samme som før. Denne omfordelingen
vil imidlertid føre til at privat konsum øker, noe som i sin tur gir økt produksjon.

Front 48

Hvilket av følgende utsagn om Phillips-kurven er riktig?
a) I henhold til den kortsiktige Phillips-kurven vil en økning i arbeidsledigheten med
ett prosentpoeng alltid gi en nedgang i inflasjonen på 2 %.
b) Den langsiktige Phillips-kurven viser at det på lang sikt er mulig å få ned
inflasjonen, men at arbeidsledigheten da vil øke.
c) Den kortsiktige Phillips-kurven viser at man på kort sikt kan bytte til seg lavere
ledighet mot høyere inflasjon.
d) Den langsiktige Phillips-kurven viser at det i det lange løp ikke er noen
sammenheng mellom arbeidsledighet og BNP.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 48

c) Den kortsiktige Phillips-kurven viser at man på kort sikt kan bytte til seg lavere
ledighet mot høyere inflasjon.

Front 49

Hovedforskjellen mellom streng og fleksibel inflasjonsmålstyring er:
a) Under streng inflasjonsmålstyring ønsker sentralbanken å eliminere ethvert avvik
mellom inflasjonsmålet og inflasjonen så raskt som mulig.
b) Under streng inflasjonsmålstyring er inflasjonsmålet lik null, mens fleksibel
inflasjonsmålstyring innebærer at inflasjonsmålet tillater noe inflasjon.
c) Under fleksibel inflasjonsmålstyring har sentralbanken fleksibilitet til å justere
inflasjonsmålet over tid.
d) Under fleksibel inflasjonsmålstyring legger sentralbanken all vekt på å forhindre at
produksjonsgapet blir forskjellig fra null.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 49

a) Under streng inflasjonsmålstyring ønsker sentralbanken å eliminere ethvert avvik
mellom inflasjonsmålet og inflasjonen så raskt som mulig.

Front 50

I et land med inflasjonsmålstyring ligger inflasjonen i utgangspunktet på målet. Det
inntreffer så et positivt etterspørselssjokk. Sentralbanken i dette landet vil da
a) sette styringsrenten ned.
b) sette styringsrenten opp.
c) la styringsrenten være uendret.
d) justere ned inflasjonsmålet.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 50

b) sette styringsrenten opp.

Front 51

Finanspolitikken skal ta hensyn til en rekke målsettinger, som blant annet å
a) bidra til effektiv ressursutnytting og stabilitet i den økonomiske utviklingen.
b) sørge for lav inflasjon og stabil valutakurs.
c) jevne ut inntektsforskjeller og bidra til overskudd på driftsbalansen.
d) bidra til at ledigheten holdes svært lav samt å sørge for lavere klimagassutslipp.
e) Jeg velger å ikke svare.

Back 51

a) bidra til effektiv ressursutnytting og stabilitet i den økonomiske utviklingen.

Front 52

Nasjonalformue

Back 52

Nasjonalformuen = realkapital + netto finanskapital ovenfor utlandet