Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
132 Cards in this Set
- Front
- Back
|
består av nervefibrer, schwannske celler og bindevev, i tillegg finner vi kar. Det er forskjellig antall nervefibrer i ulike perifere nerver, fra noen få hundre til flere hundretusen |
|
Ytterste bindevevet - funksjon? |
Epinevrium - Beskytter og støtter de spinkle nervefibrene |
|
Hvilke tre grupper deles nervefibre inn i? Hvilke er tynnest? |
Tykke og tynne myeliniserte Umyeliniserte (tynneste) |
|
Støtteceller i PNS. funksjon |
Satelittceller/kappeceller (støtter pseudounipolare celler) swannske celler (støtter selve aksonet?) Næring myelinisering |
|
Hva kalles den epitellignende bindevevskappen rundt en fasikkel? Funksjon? |
Perinevriet. Diffusjonsbarriere for å opprettholde et stabilt miljø som er optimalt for aksonenes ledningsevne. |
|
Hva er felles navnet for alle elementene i en fasikkel? Hva består en nerve-fasikkel av? |
Kalles ENDOnevriet Fasikkel innholder: Aksoner (alle typer nerverøtter) Swannske celler, kappillærer med endotel, noe bindevev m. fibroblaster |
|
Hva er dette? |
Nervus ischiadicus |
|
identifiser tykke og tynne myelineiserte aksoner, perinevrium og kapillærer inne i fasiklene. |
|
|
Forskjell på myeliniserte og umyeliniserte aksoner |
Myeliniserte - omgitt av flere lag cellemembraner fra en Swannsk celle som har tvunnet seg rundt aksonet Umyeliniserte - Begravet i innbuktning av cellemembranen til Swannsk celle |
|
Hva er dette? Tre strukturer |
Pseudounipolar celle: sensorisk nevron med to aksoner |
|
Hjelpeceller i CNS |
Oligodendrocytter - lager myelin slik som swannske Astrocytter - ionesammensetningen i Cerebrospinalvæsken Mikroglia - modifiserte makrofager, kommer fra blodbanen, immunforsvar |
|
Hva er et ganglion? |
Ansamling av nerveceller utenfor CNS |
|
Hvor ligger spinalganglion? Hva slags nerveceller? |
Spoleformet fortykkelse like før radix dorsalis går inn i medulla spinalis. Sensoriske afferente fibre |
|
Hva heter cellene som ligger rundt nervecellelegemet? Hvilke strukturer ser du inni cellen? |
- Satelittceller Cellekjerne, nukleoli, RER, |
|
Hva er forskjellen på hvit og grå substans? Hvor ligger hver? |
Grå- sommerfuglen - cellelegemer og dendritter, myeliniserte og umyeliniserte fibre, gliaceller og kar hvite - myeliniserte fibre, gliaceller og kar |
|
Hva slags segment? hvorfor? |
Lumbalt segment. store, brede forhorn og relativt lite hvit substans. Man ser heller ikke noen sidehorn slik man finner i thorakal-segmentet. |
|
Hva slags segment? Hvorfor? |
Cervikal del: bredt forhorn og relativt mye hvit substans |
|
Foran/bak, hinnen rundt, spalten, |
|
|
Hva heter de lilla cellene som ligger i forhornet i den grå substansen? Hva er perikaryon |
- Motoriske forhornsceller Perikaryon - den delen av cytoplasma i en nervecelle som er i nærheten av kjernen. (peri = omkring, karyon = kjerne) |
|
Hvilken funksjon har en motorisk forhorncelle? |
Ta i mot impulser fra muskelspoler eller internevroner samt å sende impulser til tverrstripet skjelettmuskulatur via et tykt myelinisert akson |
|
Hva slags segment? Hvorfor? |
Thorakalt segment. sidehorn og smalt forhorn |
|
Hvor ligger celle-legeme til sensoriske nerveceller?somatisk motoriske nerveceller? autonome nerveceller (husk vanskelig navn)? |
Sensorisk - I spinalganglier like utenfor ryggmargen Motorisk - I forhornet¨ I sidehornet i ryggmargens grå substans (intermediolaterale cellesøyle) |
|
Hvor har vi sidehorn? |
Der sympatikus går ut. T1-L2 |
|
Hva finner vi her? |
|
|
Hva er dette? |
Trakea |
|
Hva slags epitel finner vi i trakea? |
pseudolagdelt sylinderepitel med flimmerhår |
|
Hvilke celler finner vi i trakeas sylinderepitel? |
celler med cilier (flimmerhår), begerceller (slimproduksjon), basale celler (stamceller) og et lite antall børsteceller |
|
|
Tela submucosa- glatt musklatur |
|
lamina propria |
Fibroblaster, noen mastceller og lymfocytter kollagene fibre, elastiske fibre, |
|
Hva slags kjertler har man i trackea? |
Seromukøse kjertler |
|
Hvordan samarbeider begerceller og epitel med cilier for å fjerne uvedkomne ting? |
Begercellene produserer mucin som binder små partikkler i innåndingsluften. Mucin-laget legger seg på toppen av ciliene som ved kordinerte bevegelser skyver slimlaget mot svelget. Er slimklumpene store nok, utløser dette hoste slik at slimet blir spyttet ut i stedet for at det svelges. |
|
Hvordan virker sekretet til seromukøse kjertler |
Mukøse celler sekrerer mucin og har en smørende og beskyttende funksjon. Serøse celler sekrerer et tyntflytende sekret som inneholder enzymer |
|
|
|
|
Syk eller frisk? |
|
|
Hva er mesotel? Hvor finnes det? |
enlaget plateepitel som kler organene i buk- og brysthulen |
|
Hvilke to typer patologiske forandringer dominerer bildet? |
Du ser celleinfiltrasjon og dilaterte kar |
|
Hvilke andre strukturer enn bindevev kan man finne i tunica adventitia? |
- Blodkar, nerver og av og til noe lymfatisk vev |
|
Hvilke celler har vi i brusk? |
Kondrocytter (ihvertfall) |
|
|
|
|
Hva slags epitel har vi i bronkier? |
pseudolagdelt sylinderepitel med cilier inn mot lumen |
|
Epitel i bronkioler? |
Enlaget sylinderepitel med spredte cilierte celler og celler som mangler cilier (Claraceller) |
|
Hva er det bronkier har som ikke bronkioler har? |
Brusk og seromukøse kjertler, ulikt epitel |
|
Er det mest glatt musklatur i bronkier eller i bronkioler? |
Bronkioler |
|
Hva slags brusk er det i trakea og bronkier? |
Hyalinbrusk |
|
Hvor mange forgreninger med generasjoner har bronkialtreet? Når kalles det bronkioler? |
Det er ca 21 generasjoner av bronkieforgreninger. De 7 første - bronkier (brusk og kjertler). 14 siste - bronkioler (ikke brusk eller kjertler). 7 siste av disse - respiratoriske bronkioler fordi man finner alveoler i veggen |
|
Hvilke komponenter finner vi i trakea? |
Epitel (pseudolagdelt sylinder m ciierte celler og div. Lamina propria (bindevev) Submukosa (bindevev m. seromukøse kjertler) Adventita |
|
Hva er Claraceller? Hva gjør de? |
Sekretoriske celler i bronkioler. Skiller ut sulfaktant som nedsetter alveolespenningen |
|
Hva er forskjellen på cilier og mikrovilli? |
Cilier har mikrotubuli som gir dem målrettet egenbevegelse. Mikrovilli øker overflaten til cellene uten å ha målrettet egenbeveglse. |
|
Hvor har vi cilier? |
De finnes i nesehulen, trakea, bronkier og bronkioler |
|
Hvor finnes makrofager i lungene? Hvilken funksjon har de? |
I alveolene og i luftveiene. Ligger oppå slimhinnen. Fjerner fremmede partikler (e.g. bakterier) ved fagocyttose. Fraktes med slimet ut av luftveiene |
|
Hvor finnes celler som skiller ut slim (mucus) i luftveiene? Hva er funksjonen til slimet? |
Begerceller i trakeal- og i bronkialepitelet. Seromukøse kjertler i submucosa i bronkier og i trakea. Slimet frakter partikler og makrofager fra de nedre til de øvre luftveier og ut av lungene ved hjelp av ciliene i epitelet. Slimet inneholder viktige forsvarsstoffer (IgA, lysozym mm) |
|
Hva består blod-luft barrieren av? Hvor tynn kan den være? |
pneumocytt – basallamina – endotel Ned mot 0.2 µm |
|
Hva utskiller pneumocytt type II? |
Surfactant |
|
|
|
|
Terminal bronkiole Respiratorisk bronkiole Ductus alveolaris Atrium Saccus alveolaris Alveoler |
Terminal bronkiole - fortsatt ikke alveoler Respiratorisk bronkiole - alveoler Ductus alveolaris -alveoleganger (mange alveoler, lite bronkioler) Atrium - Hotellet Saccus alveolaris (suiten med mange rom) Alveoler - enkeltrom |
|
Hvilke typer celler finner man i epitelet til alveolene? |
|
|
Hva utgjør blod-luftbarrieren? |
- Epitelceller i alveolærveggen (pneumocytt type 1 og 2), endotelcellene i kapillærveggen og det mellomliggende felles basallamina. |
|
Hvordan ser pneumocytt type 2 ut? |
sentral rund cellekjerne med klumper av kondensert kromatin. Cytoplasma er rosa med antydning til granulering. |
|
Alveolære makrofager |
De alveolære makrofagene har uregelmessig kjerne og ofte uregelmessige korn i cytoplasma. De stammer fra monocytter. |
|
Hvorfor ser vi ikke så mange pneumocytt type 1? |
alveolær plateeptielcelle (pneumocytt type I). Disse sees sjelden (langt sjeldnere enn sekretoriske celler) som uttrykk for at hver celle dekker et stort område. |
|
|
|
|
|
|
|
Hvilke hormoner produserer de acidofile cellene i hypofysen? |
Veksthormon og prolaktin |
|
Hvilke hormoner produserer de kromofobe cellene i hypofysen? |
Inaktive og har ingen kjent funksjon |
|
Hva produserer de basofile cellene i hypofysen? |
TSH, ACTH, FSH, LH |
|
|
|
|
Hva er et herring-legeme? |
Celle som inneholder oksytosin og ADH. Vanskelig å se |
|
Hva er dette? |
Binyre |
|
Hvor stor det av binyren utgjør bark og marg? |
Bark 90% |
|
Hvor har binyren sin embryonale opprinnelse? |
Mesoderm (bark) Nevroektoderm (marg) |
|
Sentral struktur? |
Ganglion |
|
Hva kalles cellene som produserer adrenalin og noradrenalin? |
Kromaffine celler (omdannete postganglionære sympatiske nerveceller uten aksoner) |
|
Hvilken struktur finner vi bare i binyrenes medulla? |
Venesinus med glatt musklatur |
|
Hvilket hormon produserer C-cellene tyreoidea |
- Calsitonin som regulerer kalsiumkonsentrasjonen i blodet. |
|
Hva heter blodkarene rundt store blodkar? |
Vasa vasorum |
|
Tilhører margstrålene korteks eller medulla? |
Medulla |
|
Hva heter de tre forskjellige lagene i arterien? |
Tunica intima, tunica media, tunica adventitia |
|
Hvilken forskjell i oppbygning er det mellom en arterie og en vene? |
Venen har tynnere vegg, mangler lamina elastica interna og eksterna, Ikke så distinkt lagdeling som hos arterien |
|
Hva heter blodkarene i tunica adventitia hos en stor arterie? |
Vasa vasorum |
|
Hva er dette? |
Vene |
|
Arterier kan deles inn i to hovedgrupper. Hva heter disse? |
Muskulære og elastiske arterier |
|
Hvilke celler utgjør tunica media i en muskulær arterie? Elastisk arterie? |
Glatte muskelceller Glatte muskelceller og elastiske fibre |
|
Hvilke celler finner du i tunica intima? |
Endotelceller inn mot lumen, fibroblaster og makrofager (skumceller) i bindevevet |
|
|
|
|
Hva består tunica intima av i en elastisk arterie? |
Endotelceller som er avgrenset av en basallamina |
|
Hvordan finner man lamina elastica interna i en elastisk arterie? |
Den innerste elastiske membranen i tunica media |
|
Hvilke komponenter finner vi i tunica adventitia? |
Bindevev med kollagenfibre, vasa vasorum, lymfekar og fettceller |
|
Hva gjør vasa vasorum? |
Små arterier som forsyner ytre del av veggen i de større arteriene med kapillærer. |
|
Hva er dette? |
Kapillærer |
|
Hvilke deler av et nefron finner man i barken? |
nyrelegemer |
|
Hvilke deler av et nefron finner man i margen? |
tynne og tykke deler av Henles sløyfer, samlerør og vasa recta. |
|
Hva slags epitel finner man i det parientale lag av Bowmans kapsel? |
Enlaget plateepitel |
|
Hva er podocytter? |
helt spesielle epitelceller med en komplisert struktur i indre viscerale lag av Bowmans kapsel |
|
Mesangialceller |
Intraglomerulært skjelett, fagocytterer fremmedlegemer |
|
Hvor i nyren har man mikrovilli? hvorfor? |
Proksimale tubulus. reabsorbsjon |
|
Hvilke komponenter finnes i blod-urin-barriæren? |
Endotel, basalmembran, sekundære podocytt-prosesser |
|
Hva skal man se etter i et snitt av hjertemuskel? |
Tverrstriping, innskuddskiver, sentral kjerne, kapillærer |
|
|
|
|
|
DIskontinuerlig kapillær |
|
Hvor har vi diskontinuerlige kapillærer? |
Lever, milt beinmarg, transport av store molekyler |
|
Hvor har vi fenestrerte kapillærer? |
Endokrine organer, nyre, lamina propria i tarm |
|
Kontinuerlige kapillærer |
Der vi trenger et konstant miljø. musklatur, bindevev, perifere nerver |
|
Hvilke strukturer forventer du å finne i nyrens medulla? |
Tykke og tynne del av Henles sløyfe, samlerør og vasa recta |
|
Hva slags epitel finner man i tykke og tynne del av henles sløyfe? |
Tynn del: Plateepitel Tykk del: kubisk epitel |
|
Hva slags epitel finner man i samlerørene? Hva skiller samlerørene fra tykke del av henles sløyfe? |
Kubisk til sylindrisk epitel. De har en lysere farge enn tykke del av Henles sløyfe, mangler mikrovilli og har tydelig grense mellom cellene. |
|
|
|
|
Hva slags epitel finner vi rundt calyx minor i nyren? |
Overgangsepitel |
|
|
|
|
Celletype? |
Overgangsepitel |
|
Hvor i thymus ser du hassalske legemer og hvilken funksjon har de? |
I medulla. Tymusepitel under nedbrytning, cytokiner |
|
Hvilke celletyper finner vi i tymus? |
Thymocytter (umodne pre-T-celler), thymusepitelceller og makrofager. |
|
Hva gjør tymus-epitelceller? |
Bidrar til modning av T-celler ved å presentere MHC-molekyler. Jo mer moden en tymocytt blir, desto nærmere medulla kommer den. |
|
Hvilke celletyper finner vi i tymus' medulla? |
Modne tymocytter, makrofager, tymusepitelceller, dendrittiske celler og hassalske legemer |
|
Hvorfor er det noen dendritter i tymus? |
Sikre at tymocyttene gjenkjenner MHC fra celler også utenfor tymus. |
|
Hvorfor er blod-tymusbarriæren så lite gjennomtrengelig? |
Vi vil ikke ha fremmede peptider inn i tymus, slik at tymocyttene gjenkjenner dette som selv-peptid |
|
Hva slags type organ er en lymfeknute? |
Bindevevsorgan. |
|
Hva kalles den lyse sonen i midten? Hvilke celler ligger rundt? Mørk sone Lys sone |
Kimsenteret Kappe av ustimulerte B-celler Mørk - B-lymfoblaster og makrofager Lys- FDC, B-lymfocytter, Th-celler, makrofager |
|
HVilke celler finnes i hhv. cortex, paracortex og medulla? |
Cortex - b-celleområde, Paracortex - T-celleområde Medulla - Makrofager og plasmaceller |
|
Hva heter karene man kan se i en lymfeknutes paracortex? |
Høyendotelvenyler (HEV) |
|
Hva er subkapsulær sinus i en lymfeknute? |
Randsinus |
|
Hvilket vev danner grunnlaget for pulpaen i milt? |
Retikulært bindevev: Fibroblaster (retikulumceller) og kollagenfibre (retikulære fibre) |
|
Hvilke to vanlige strukturer ser vi i lymfeknutens medulla?
|
- Margstrenger og margsinuser |
|
Hvilke celletyper finner man i lymfeknutens medulla? |
- Makrofager, plasmaceller, fibroblaster, endotelceller, T-og B-celler på vandring til efferent lymfe. |
|
Hva er PALS |
Periarteriolære lymfatiske områder. Der vi finner t-celler |
|
Hvor i hvit pulpa finner vi t og b celler? |
Rundt arteriolen vs i follikkelen |
|
Hva gjør T-cellene i milten? |
Gjenkjenner peptider på MHC-1 og 2 |
|
Hva gjør B-cellene i milten? |
Somatisk hypermutasjon, affinitetsmodning (lyse og mørke områder) |
|
Hvilke celletyper finner man i den røde pulpa? |
Alle typer blodceller. I tillegg finner man makrofager, plasmaceller og fibroblaster i miltstrengene |
|
Hva består kapselen og trabekelet av i milten? |
Glatt musklatur og bindevev. I større trabekler kan vi finne arterier og vener. |
|
Hvilken epiteltype kler tonsillene? |
Uforhornet, flerlaget plateepitel |
|
Hva skiller en tonsille fra en lymfeknute? |
Feller: Cortex paracortex med HEV. Ulikt: Tonsille med randsinus, ikke definert medulla, Krypt istedet |
|
Hvor er det HEV? |
Lymfeknute, tonsille, peyersk flekk. |